Skolen er ikke slik den en gang var. Og godt er dét; den skal tross alt gjenspeile samfunnets dynamiske mangfold i sin bredde. Verden har ikke akkurat stått stille de siste tiårene.
Tradisjon tro skal skolen fortsatt være representativ både i faginnhold og pedagogikk, men også de psykososiale rammene har fått et tiltrengt fokus de senere årene.
Barna skal rett og slett ha det bra. Og det skulle egentlig bare mangle; barna har verken mulighet eller kunnskap til å endre på miljøet rundt seg dersom miljøet ikke er bra. Når barna befinner seg på skolen har kommunen ansvaret for deres ve og vel. Ansvaret ligger hos de voksne, og foreldrene er med andre ord prisgitt rektor og personalet. Her har vi en utfordring i Larvikskolen. Ungdataundersøkelsen 2017 viser at tiendeklassinger i Larvik er mer deprimert enn landssnittet, og avstanden har økt siden forrige måling i 2013. Ungdata viser óg at flere blir mobbet her. Det er en bekymringsfull utvikling som må tas på alvor. Det vet også rådmannen, som sier at Larvikskolen har et «klart forbedringspotensiale». Politikerne har tatt enkelte grep, som for eksempel ved innføring av BTI-modellen og videreføring av LOS-prosjektet for ungdomsskoletrinnet. Begge er bra, men ikke tilstrekkelige.
På den ene siden ser man en stadig tyngende gjeldsgrad, på den andre siden politikere som ikke nødvendigvis har fulgt så nøye med på utviklingen av opplæringslovens paragraf ni. Det tredje aspektet er lovverket og rettspraksisen som definerer kommunens juridiske forpliktelser. Nå bør politikerne og administrasjonen agere sammen. Kort fortalt mener vi det vil være langt mer lønnsomt for samfunnet å støtte barna i dag, fremfor et høyere antall sosialklienter enn i de kommunene som ivaretok barna på en bedre måte om 15-20 år.
Larvik er ikke alene om å belemres med mobbeproblematikk, adferdsvansker, barn som utsettes for omsorgssvikt, fysiske eller psykiske overgrep. Dette forekommer regelmessig over det ganske land enten vi liker det eller ikke. Mye forblir uavdekket, men som lokalpolitikere kan vi ta små eller store grep for å gjøre det litt bedre å være barn hos oss.
En utprøvd løsning på ivaretakelsen av et viktig ansvar.
Gjennom de siste tyve årene har flere og flere skoler over hele landet valgt å ansette miljøterapeuter. Miljøterapeuter er universitets- eller høgskoleutdannede barnevernspedagoger, sosionomer eller vernepleiere spesielt opplært i å se barna og forstå dem. De har trening i å avdekke bakenforliggende årsaker til at enkelte faller utenfor eller utviser avvikende adferd. De har spesialkompetanse i å gjennomføre tiltak direkte i miljøet, og de involverer foreldre og faginstanser etter behov. Miljøterapeutene erstatter ikke helsesøstertjenestes helsefaglige kompetanse, men tilfører sosialfaglig kompetanse som ligger utenfor lærernes og helsesøstertjenestensverken ansvars- og kunnskapsområder.
For å ivareta det psykososiale miljøet mener vi at vi må ansette miljøterapeuter på hver barneskole i kommunen. Larvik Venstre har derfor i en interpellasjon til kommunestyret foreslått at skolene og rektorene skal ansette miljøterapeuter når miljøarbeidere slutter. På sikt vil det gi en bred dekning og et tilbud som er tilgjengelig for alle. I Skien har alle barneskolene miljøterapeuter, og ved Trudvang skule i Sogndal valgte rektoren å erstatte alle miljøarbeiderne med miljøterapeuter. Skolen i Sogndal har nå tolv. Rektoren har ikke sett seg tilbake, og anslår den direkte kostnaden til ca. 10% mer for miljøterapeuter kontra ufaglærte. Vi vil påstå at prisen for dysfunksjonelle voksne og et skred av oppreisningskrav om 10-15 års tid vil være langt høyere.