Morten Skandfer
Tromsø Venstre
Sentrum i Tromsø er i forandring. Bildet er sammensatt. Velkjente forretninger
forsvinner, nye tilbud dukker opp. Mange kontorarbeidsplasser flytter ut og
hotelltilbudet økes. Tromsø har vært i forandring i 225 år, og gått fra småby og
regionsenter til internasjonalt reisemål og møtested. Det går en viktig debatt om årsaker
og vegen videre. Jeg mener det ikke er en sentrumsdød vi ser, men stor utskifting og en
tid for nye grep. Alle er vi enige om at sentrum er viktig for Tromsø, men beskrivelsene
er svært ulike av hva som er problemet. Det virker som beskrivelsene, forklaringene og
løsningene er veldig avhengig av hvem man spør. Og det er ikke merkelig; byen og
sentrum er jo svært sammensatt og vi har ulike erfaringer i hverdagen. Dette er en
grunnleggende styrke. Og sentrum har mange fortrinn: kultur og historie, nisjebutikker
og reiseliv. Men hvis tilgjengeligheten og tilbudet i sentrum ikke oppleves godt, så er det
lett å velge bort sentrum i det daglige. Før måtte man til sentrum for å handle. Nå må
selv de som bor i sentrum til Langnes handelspark for å kjøpe en LED-pære. Der er det
varmt, isfritt, mye parkering og mange andre tilbud, så da tar man lett resten av
handelen der. Mange slike små hverdagsavgjørelser blir til et handlemønster. I tillegg
kommer konkurransen fra netthandel, som også truer forretningene i handelsparkene.
Det er en nasjonal og global trend. Men vi må jobbe med våre lokale forhold. Det er
viktig å dyrke sentrums fortrinn og ta tak i ulempene. Hva får man ikke på
kjøpesentrene? Torg og parker, uteliv og kultur! Da må det dyrkes mer i sentrum.
Når mange opplever det som vanskelig å parkere i sentrum skyldes det ofte mangel på
plasser der man må hente varer. Som i Kirkegata, der viktig gateparkering for de som
skal hente catering er omgjort til taxiholdeplasser. Samtidig er det jo god kapasitet på
parkeringsplasser i Fjellet P-hus, lett tilgjengelig fra tunnelsystemet, i kort gangavstand
til det meste. Debatten om hvordan inntektene fra parkering kan brukes til å styrke
sentrum i større grad er viktig. Differensierte takster er en mulighet som kan utprøves,
men det også mye mer som må til. I en vinterby som Tromsø må man kunne gå trygt på
fortauene. I dag er mange fortau i oppløsning hele året og det er alt for lite fungerende
fortausvarme. Det gir en dårlig opplevelse av sentrum og begrenser folks ønske om å
bevege seg der. Sentrum er også blitt ganske langt, men smalt. Det gir utfordringer og
muligheter. Det burde vært en pendelbuss som knytter sentrum sammen på langs
mellom Tinghuset og Fylkesbygget, langs Grønnegata og i tunellen, i begge retninger.
Gjerne gratis og selvfølgelig utslippfritt. Kan parkeringsinntekter brukes til dette? En
sammenhengende rute fra Pyramiden, via sentrum til Langnes handelspark ville knyttet
disse handelsområdene sammen, til gjensidig nytte. De ligger kun minutter unna
hverandre. Det er en fordel for sentrum at titusener av passasjerer er innom sentrum
med buss hver dag. Men derfor er det viktig at holdeplassene har høy kvalitet og at det
er lett å bytte buss. Overdekkede sykkelparkeringer ville gjort det mer attraktivt å bruke
sykkel til sentrum. Byvekstavtalen gir rom for slike satsninger.
Så er det viktig med en god blanding av tilbud i sentrum, ikke minst innen handel. Der
må gårdeiere ta gode avgjørelser om sammensetning, variasjon er uansett et gode.
Bygningsmassen må også være hensiktsmessig for dagens bruk. Jeg har lagt merke til at
flere butikker som i mange andre byer ligger i bysentrum (som Habitat og Eplehuset)
har beskrevet problemer med å finne egnede lokaler i Tromsø sentrum. Det samme skal være tilfelle
med flere større kontorbedrifter, som har flyttet ut av sentrum. Derfor må
det legge til rette for attraktive lokaler. Det betyr at vi må forvente ombygging og
nybygg. Flere hundre kontorarbeidsplasser er mange lokale kunder for sentrum. Vi må
også legge til rette for bygging av flere boliger i sentrum. Vervet og planene for
Nordbyen viser veg. Men erfaringer viser at det ikke er uproblematisk å blande boliger
og sentrumsfunksjoner, særlig støykrav kan være krevende. Så i den innerste kjernen av
sentrum er det viktigst å ha mange arbeidsplasser, handel og opplevelser, ikke et preg av
boligstrøk. Sentrum blir nok aldri et tyngdepunkt for handel igjen, men skal også være
det viktigste stedet for opplevelser. Det er vår felles bydel. De mange kulturbyggene og
arrangementene vi har i dag er en stor styrke. Men det er ikke nok. Kulturbyen må
utvikles videre i sentrum, og byggingen av Norges Arktiske Universitetsmuseum og
Musikkens Hus sør i sentrum vil bli store attraksjoner. Etablering av kulturarenaen
SALT i nærheten bidrar også til sentrum som et sted for store opplevelser. Et annet
fortrinn for Tromsø er den gamle trebebyggelsen og Gamlebyen Skansen som gir
historisk forankring og unik atmosfære. Få andre byer i landsdelen har en slik
bygningsarv. Dette kan utnyttes bedre. Vern gjennom bruk, riktig oppussing og nytt
innhold i en ny tid gir store muligheter. Oppussingen som skjer rundt Kirkeparken er
lovende og bør inspirere til et løft i sentrum for øvrig. Selve Kirkeparken og den
tilstøtende Storgata setter en høy standard for uterommene. Ikke minst gjelder det gater
og fortau, vi må forvente den samme standarden i de få sentrumsgatene vi har. En slik
oppgradering må realiseres gjennom et samarbeid mellom kommune og gårdeiere. Et
økt og forpliktende samarbeid mellom aktørene i sentrum er avgjørende for å lykkes, og
organisasjonen Tromsø sentrum AS har en avgjørende koordinerende rolle. Her må det
også komme forpliktende ordninger på vedlikehold og drift, sommer som vinter.
Issvuller og ugress i gatene kan vi ikke ha i sentrum.
Det voksende reiselivet er en av faktorene som endrer sentrum. Veksten vil
sannsynligvis fortsette. Det er i reiselivets og Tromsøs egen interesse at byen og
sentrum fremstår med høy kvalitet, varierte tilbud, autentisk, varm og ekte. Folk
kommer hit fra hele verden for å oppleve naturen og byen som ligger så tett på. Da må
ikke sentrum ende opp som en turistfelle. Våre turister vil også gå på cafe, spise på
restaurant, gå på museum. Det gjør byen større, bedre og mer mangfoldig. For handel
betyr det flere kunder. Derfor er det bra med hoteller i sentrum som fyller opp med folk
i gatene. Slik studentene også gjør byen større og bedre, med flere brukere av sentrum.
Men reiselivet må ikke forvandle sentrum til et sted av bare hotell, plasttroll og
suvenirbutikker i trailere på byens torg. Det ville ikke vært bra verken for byen eller
reiselivet selv.
Kommunen må spille en rolle som tilrettelegger og være en forutsigbar og konstruktiv
partner. Det er avgjørende at kommunen har forståelse for mangfoldet av situasjoner for
aktørene i sentrum. Planprosesser må være korrekte og løsningsorienterte og holde god
fremdrift. Derfor må revisjonen av sentrumsplanen fortsette. Kommunen må også finne
gode løsninger og kapasitet for varelevering, henting og parkering. Kommunen må også
gå inn med investeringer i fellesløsninger, som gater og fortau, skilting og belysning i
sentrum. Tromsø Sentrum AS må få på plass forpliktende avtaler om vedlikehold og
driftsløsninger med aktørene i sentrum, for felles løsninger til vekst og utvikling. Både
kommunen og Fylket må samarbeide tett om trafikkløsningene; med enda bedre
tilgjengelighet for buss og bedre forhold for gående og syklene. Det er altså mange
aktører som må jobbe sammen, men kommunen spiller en nøkkelrolle. Den pågående
debatten om sentrum er viktig, nyttig og lærerik. Med gode planer og bedre samarbeid
er det fullt mulig å løfte sentrum til byens mest attraktive sted å være.