Morten Skandfer
Tromsø Venstre
I vår langstrakte og tynt befolkede region har det ofte vært krevende å etablere og
utvikle gode tilbud til befolkningen. På helseområdet forventes både nærhet og kvalitet i
tjenestene. Det forutsetter at flere nivåer jobber godt sammen; fra primærhelsetjenesten
i kommunene til lokalsykehusene og de høyspesialiserte sykehusfunksjonene. Det må
være kvalitet i alle ledd der diagnostikk og behandling gis på rett nivå. Tilbudet ved
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er bygd opp gjennom femti års arbeid for
pasientene, som nå har et medisinsk tilbud i landsdelen oftest på linje med resten av
landet. Befolkningen i Nord-Norge har rett til høyt spesialisert medisinsk behandling.
Dette er hovedoppgaven til UNN i Tromsø. På flere områder er fagmiljøer, forskning,
diagnostikk og behandling ledende. Men under dette ligger de grunnleggende
forholdene; krevende geografi, tynt befolket og små fagmiljø. I Nord-Norge kan nok UNN
oppfattes som en gigant, men det er et av verdens minste universitetssykehus som
betjener et svært landområde på størrelse med Portugal. Hvert enkelt fagmiljø er lite
sårbart og mange spesialister utdannes til eksport sørover. Opplevelsen av dette sårbare
utgangspunktet har mange likheter med opplevelsen på lokalsykehusene, men ikke like
godt erkjent, heller ikke politisk. UNN må få utvikle og utføre høyt spesialisert
behandling. Derfor var det svært overraskende at Regjeringen foreslår å vurdere å slå
sammen UNN og Finnmarksykehuset, som i dag leverer spesialisthelsetjeneste i den
delen av landsdelen som har den mest krevende geografi og minste befolkningen, med
lokalsykehusene i Hammerfest og Kirkenes. Med en sammenslåing importeres ikke bare
to lokalsykehus i UNN men også en langvarig og betent sykehusstrid om ressurser og
lokalisering. Det vil være svært ressurskrevende for UNN å drifte ytterligere to
lokalsykehus. UNN har jo erfaring fra en lignende situasjon da Hålogalandssykehuset ble
lagt ned og sykehusene i Harstad og Narvik ble underlagt UNN i 2006. Det var en
nødløsning som krevede svært mye av alle partner, med langvarig strid om ledelse og
oppgaver. Det ble ikke ro; det er fortsatt bekymring i disse lokalsykehusene over
prioriteringer og rekruttering , mens ledelsen ved UNN har brukt mye ressurser som
ellers kunne vært brukt til utvikling og drift av det høyt spesialiserte helsetilbudet i
landsdelen. Nå kan dette gjenta seg i et minst like krevende omfang hvis
Finnmarksykehuset legges inn under UNN. Nok en gang er det de spesialiserte
funksjonene som vil måtte vike, hvis UNN blir vel så mye en samling lokalsykehus som
universitetssykehus. Det blir feil fokus og feil bruk av begrensede ressurser. At det
foreslås for vårt minste universitetssykehus er ubegripelig. At Finnmarksykehuset skal
styres fra UNN virker også uklokt for lokalsykehusfunksjonene som snarere bør styrkes
i Hammerfest og Kirkenes. Bruk heller UNN til de faglige oppgavene og la Helse Nord
jobbe frem bedre integrering av helsetilbudet lengst nord. At forslaget i tillegg er lansert
uten forutgående utredning av behov og konsekvenser er ikke mindre kritikkverdig.
Derfor er det nå godt at Helseministeren har åpnet bredt for innspill fra aktørene i nord,
slik at konsekvensene av forslaget kommer frem. Det er viktig at denne muligheten blir
benyttet aktivt nå, slik at forslaget om sammenslåing kan stanses og bedre tilpassede
løsninger kan skapes. Det har befolkningen i nord, fra Pasvik til Vega, krav på. Derfor må
vi slå ring om Universitetssykehuset i Nord-Norge!