Men først skaffet jeg meg best mulig informasjon om hvorvidt det var nødvendig, for er det én ting Larvik kommune trenger ut over et godt samarbeidsklima, så er det orden på økonomien. Veien til en mer ordnet økonomi er opp til politikerne å finne ut av, og her ligger det i politikkens natur at det oppstår uenigheter. Når disse oppstår i et skjæringspunkt mellom fremtidsambisjoner og sterke lokale interesser, som i dette tilfellet, så blir det ekstra vanskelig, og det krever både at politikere og administrasjon holder tunga ekstra rett i munnen.
Da jeg og familien for fem år siden skulle flytte fra Fredrikstad stod vi helt fritt til å velge hvor vi skulle bosette oss. Utdanning, jobb og kjærlighet hadde allerede bragt oss mange steder rundt i landet, og vi visste omtrent hva vi så etter. Vi lette etter det perfekte stedet å slå oss ned, og det beste stedet for barna våre å vokse opp. Kriteriet var maks 2-3 timers avstand til familie, 1 times kjøring til et stort arbeidsmarked for oss begge, og nærhet til sjøen. Med dette som bakteppe satte vi oss i bilen. Vi ønsket oss en en småby, og Stavern utpekte seg med en gang vi kom hit. Barnehageplasser var også viktig, og da vi fant ut at vi kunne få plass i Stavern omtrent på dagen ble saken med ett veldig enkel. Etter en ringerunde til de mest aktuelle barnehagene fikk begge barna plass i Grevle – flere måneder før vi kjøpte huset – og før vi flyttet til Stavern. Barnehageplass ble vårt første bindeledd til Stavern, og uten dette bindeleddet ville vi ikke bodd her i dag.
Begge de to største guttene våre klarte seg fint i Grevle barnehage, og det fins fortsatt flere andre gode gjenværende barnehager i Stavern. Det var to ting som tente engasjementet mitt i Varden-saken spesielt; en markant økning i barnefødsler – hele 20% de siste tre årene – og et svært høyt antall søkere til barnehagene i Stavern. Samt flere runder med ufullstendig grunnlagsmateriale fra administrasjonen. Innbyggerne og politikerne bør kunne stole på administrasjonens underlag, men både i denne saken og i tidligere runder med Stavern skole-saken har administrasjonens grunne vurderinger ført til økte gnisninger og misnøye både blant innbyggerne, og i det politiske ordskiftet.
Den aller største utfordringen i Varden-saken har imidlertid vært selve prosessen som flertallskonstellasjonen har ledet an. Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stått steilt på de samme argumentene – uavhengig av motargumenter – og vist null vilje eller evne til å lytte til den grundige argumentasjonen som Staverns lokalbefolkning har presentert for dem. Flertallet klamret seg først til rådmannens egen argumentasjon for nedleggelse, og da administrasjonen selv erkjente at grunnlaget kanskje ikke var bra nok, da var det betimelig med en utsettelse – i tolvte time og på flertallets premisser. Rådmannen ble sendt ut på en ny runde som kanskje ikke overraskende endte med en likelydende slutning; at en nedleggelse fortsatt kan gi besparelser. Trolig.
Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har posisjonert seg som skyteskiver for Stavern, men det var oppkjøpet av iFokus-barnehagene som ble den første spikeren kista for i Varden barnehage, og dette oppkjøpet var det ikke bare disse som stemte for. Med iFokus-oppkjøpet som bakteppe så man at det gikk i retning av en nedleggelse av kommunale barnehager. Mitt eget parti, Venstre, kan barnehagepolitikken godt og stemte mot iFokus-oppkjøpet, og har hele veien kjempet for kortreiste barn og opprettholdelse av Varden, Hvarnes og Valby. Særdeles grundig argumentasjon har blitt overlevert politikerne både fra velforeninger, innbyggere og spesielt SU i Varden barnehage, som har etterprøvd administrasjonens grunnlag hele veien og på saklig vis påpekt feil og motargumentasjon. Like i forkant av sist formannskapsmøte leverte rådmannen et grunnlag som var så komplisert at politikerne som denne uka traff avgjørelsen, innlysende ikke hadde forstått innholdet. Senterpartiet refererte igjen – og feilaktig – til nedgang i barnetallet. Det har faktisk vært en økning på 20% i antall barn i barnehagealder i Stavern de siste fire årene – nedgangen gjelder Larvik kommunen som helhet. Stavern er attraktivt for unge familier. I det minste frem til nå, for høyst sannsynlig går det nå mot underdekning i antall barnehageplasser.
Rådmannen la en årlig besparelse på 2,4 millioner kroner årlig til grunn. Det er også dette flertallet har forholdt seg til. Rådmannen har ikke har tatt i betraktning er at hele overkapasiteten i Stavern befinner seg i en privat barnehage, Sjøparken, og at kommunen vil få en anseelig merutgift så snart barna søker seg dit. I tillegg budsjetteres det med en kunstig lav lokal søkerprosent til Stavernsbarnehagene; kun 60%. I fjor var denne prosenten 90% i Staverns favør. Hvorfor administrasjonen har tatt høyde for sviktende søkertall til Stavern – uten å implisitt ha forskuttert nedleggelsen i eget grunnlag – skulle vært interessant å vite. Diskrepansen viser med tydelighet at flertallet traff en beslutning på særdeles tvilsomt grunnlag. Et anslag fra SUs grundige økonomiske analyser tilsier at Larvik kommune vil spare i underkant av 100 000 kroner årlig på nedleggelsen, men dersom man tar fjorårets fødselstall og tidligere søkerprosent til grunn, ligger kommunen an til å tape mer. I regnestykket holdes alle sosiale variabler utenom; som for eksempel at Stavern risikerer ytterligere underkapasitet i barnehageplasser når alle de 350 planlagte boligene i Stavern realiseres.
Rødt kort til Bringedal
Saksbehandlingen – både den politiske og administrative – har endret min oppfatning av Larvik. Som trebarnsfar, vanlig yrkesaktiv, medlem i et lite parti i opposisjon er det begrenset hva jeg selv kan utrette, men min ønsketenkning er økt oppslutning om den virkelig lokale politikken. Vi har nå sett resultatet av at Staverns befolkning ikke har stemt på lokale listekandidater. Stavern har i dag kun én kommunestyrerepresentant, Hallstein Bast, og det er begrenset hva ha han får til alene. Stavern trenger langt flere – og jeg forsøker ikke å fremsnakke meg selv – jeg håper at lokale ildsjeler både har latt seg provosere såpass mye at disse popper opp som listekandidater ved neste valg. Gjerne også i listene til Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, for her mangler innlysende stemmer. Det ikke så stor rolle; det viktigste er at engasjementet kanaliseres dit man får utgjort en forskjell. En stillingskrig med gode argumentasjon og hets om en annen hjelper lite. Jeg aksepterer at slaget om Varden er tapt, men respekterer ikke prosessen som har ledet frem til vedtaket, heller ikke ordfører Bringedals tøffe fremtoning i saken. Jeg mener prosessen burde ledet til rødt kort til Bringedal. Leserinnlegget hans sist uke levner liten tvil om at det har gått prestisje i saken. En total overkjøring av Larviks nest største by – noe vi har vitnet i denne saken – leder til politikerforakt.
Ordfører, det nytter ikke å bare være tøff. Du må også være klok.
Håvard Wannebo