Tromsø – kunnskapsby, nye næringer og byutvikling
I Tromsø er det bygd opp akademiske institusjoner i over hundre år. I dag er UIT Norges Arktiske Universitet selve breddeuniversitet i nord med fire campus; Alta, Harstad, Narvik og Tromsø. Herfra leveres kompetanse og fagfolk til landsdelen og landet. Høyere utdanning av egen befolkning i landsdelen gir best rekruttering til jobber i nord, viser erfaring fra over 50 års utdanning ved UIT. Det skjer nå en innretting i utdanningstilbudet mot kunnskap og løsninger for næringsliv og økt verdiskapning basert på regionale fortrinn. Tromsø har nasjonalt ledende forskningsmiljøer i Tromsø innen romforskning, klima- og miljø, fisk og sjømat samt droneteknologi. Byen er et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunktet i polarforskning. Kunnskapen har gitt ny vekst i viktige sektorer: Tromsø har flest arbeidsplasser innen norsk romfartssektor og den største clusteren av aktivitet innen marin bioteknologi. Dette er fremtidens næringer og lokal FOU leverer løsninger for økt verdiskapning og bærekraft.
Formidling og rekruttering er viktig for å bygge videre på en kunnskapsbasert utvikling. FOU-miljøene må være nærmere folk. Det tar UIT og Tromsø kommune konsekvensen av når nytt universitetsmuseum og andre utdanninger legges til sentrum, som nabo til Fram-senterets kunnskapsmiljøer vil det utgjøre et nytt campus, i nærheten av formidlings- og kulturarenaer. Samlet styrker dette attraktiviteten i den globale konkurransen om de beste hodene.
Om Ny flyplass – Ny by
Tiltaket får stor betydning for Bodø by, men kan redusere midlene tilgjengelig for utvikling av andre flyplasser i Nordland. Den store byveksten det legges opp til vil nok styrke flyttemønsteret fra distriktene til Bodø. Således er det tvil om hvor stor nytte dette store grepet i byen vil ha for landsdelen for øvrig.
Om klimarisiko
Nullutslippsløsninger for godstransporten , særlig fisk- og sjømat (i store og økende volum) må etableres. Avgifter i markedene på utslipp fra godstransport vil ramme denne viktige næringen hardt hvis vi ikke kommer med effektive løsninger for store kutt i utslipp. Det betyr bedre ladeinfrastruktur for vogntogene og mer bruk av jernbane og skip.
Næringsliv og transport
Sjømatnæringen passerte 100 mill i eksportinntekter i 2019, mot olje og gass på 500 mill. Den differansen vil bil stadig mindre, og lukkes. Forutsatt at utfordringene med oppdrett, forvaltning og transport løses. Ekstremt viktige forutsetninger som må komme tydelig frem i meldingen.
Reduksjon av klimagassutslippene fra transport er også viktig for den viktigste eksportnæringen i nord; fisk- og sjømatindustrien. Verdiskapningen fra næringen er av SINTEF predikert å kunne vokse 3 – 5 ganger i de neste to tiårene. En begrensede faktor en transport. I dag er det bare Ofotbanen som gir mulighet for utslippsfri transport til markedene. Økende utslippsrelaterte avgifter på import av norsk sjømat kan bli en avgjørende faktor som utkonkurrerer nordnorsk sjømat på de viktige europeiske markeder til fordel for andre produsentland. Det er avgjørende viktig for videre vekst og verdiskapning å bygge et sammenhengende, lavutslipps transportsystem i nord som er raskt og tar store volum, uten å redusere trafikksikkerheten på vegnettet. Uansett hvor logistikknutepunkter mellom veg og jernbane skal ligge, så er det avgjørende viktig at tungtransporten på vegene benytter lavutslippsteknologi, som biogass eller hydrogen. Det må legges til rette for en infrastruktur for dette. (Det å ikke ha med dette poenget er som å skrive en Vestlandsmelding på 80-tallet uten å ta med behovet for gassrørledninger til kontinentet)
For den fremtidige transportutviklingen vil det være viktig å sikre kapasitet, sikkerhet og god fremkommelighet på viktige ruter for næringstransporten, og binde sammen bo- og arbeidsmarkedsregionene, som aksen Harstad- Narvik, Tromsø – Finnsnes, Bodø-Saltenregionen og Helgelandsbyene.
Det trengs en godt utbygd ladeinfrastruktur med tankpunkter for biogass og hydrogen.
Veg
Seriekobling av to eller flere vogntog (platooning) testes i Skibotndalen og kan bidra til reduserte kjøretøyskostnader og lavere utslipp fra lastebilene. Erfaringene fra testingen vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om løsningen er realistisk på de mye smalere og svingete vegene langs kysten, og kan utløse behov for betydelige utbedringer (slik man måtte gjøre i Skibotndalen).
Jernbane
Mye av dagens godstransport går på vei, og bør overføres til bane. Da må den være konkurransedyktig, ha god regularitet og hastighet. I tillegg må den være utslippsfri for å møte skjerpede klimakrav fra de markedene eksporten går til. Nordlandsbanen er drevet av diesel, og overgang til ny energiform vil være en del av et grønt skifte som gjør banen til nullutslippstransport. Elektrifisering er en mulighet, men ny grønn teknologi kan gjøre hydrogen til en relevant energibærer uten de store investeringee som elektrifisering innebærer.
Krysningsspor og sikring av banelegemet vil øke kapasitet og regularitet på banen.
Utredningen av NN banen i 2019 så også på delstrekninger. Fauske-Narvik er den mest kompliserte og kostbare å bygge ut, med lavest samfunnsnytte. Strekningen Narvik-Tromsø med sidearm til Harstad (Tromsbanen) er enklest å bygge, med kostnad 40-50 mrd og kom best ut på samfunnsnytte.
Rovaniemi- Kirkenes: En slik bane er tenkt i forlengelsen av den nye forbindelsen under Finskebukta til de baltiske land og til Sentral-Europa. Prosjektet støttes av EU. En bane til Kirkenes vil gi en ny europeisk havn mot Nord-Atlanteren og nye ferdselsruter der havisen smelter: Polhavet og Nord-Øst-Passasjen. Det har også vært sikkerhetspolitiske innvendinger av å legge slik kritisk infrastruktur langs grensen til Russland. I tillegg vil det sannsynlig gi store naturinngrep og krysse trekkveger for rein.
Flytrafikk
Det er for tidlig å trekke noen slutninger fra korona om flytrafikk. Den kan være varig redustert, gå tilbake til tidligere nivå eller vi ser en avflatning av veksten. Sannsynligvis det siste. Men ingen vet. Under koronakrisen har eksport av sjømat steget og prisene holdt seg godt.
Nord-Norge er plassert mellom Europa, Nord-Amerika og Asia, to timer nærmere Tokyo enn Oslo er. Asiatiske reisende må i dag via europeiske storflyplasser for å komme til Nord-Norge. Direkte ruter kutter flytimer, drivstoff, kostnader og utslipp. Det arbeides med mulighetene for direkteruter fra Asia via Sibirkorridoren, og Avinor har også ambisjoner om ruter fra Nord-Amerika.
Også i fremtiden vil kortbanenettet være viktig i nord. Når dagens eldre fly fases ut må ny lav- og nullutslippsteknologi inn. Norge vil med sitt unike nettverk av kortbaneflyplasser kunne være en pådriver og arena for utvikling og tidlig innfasing av elektriske fly og andre lav- og nullutslippsteknologier i luftfarten.
Elektronisk kommunikasjon
NHO Nord: tilgang til hurtig bredbånd i distriktene er en viktig faktor og i dag en knapphetsfaktor
Kultur
Kulturinstitusjoner med høy regional relevans og profil er Festspillene i Nord-Norge, Arktisk Filharmoni som er lokalisert i både Tromsø og Bodø, og Hålogaland Teater og Nordland teater med faste scener og omfattende turnevirksomhet. Landsdelen har også Nord-Norsk Kunstmuseum som sender utstillinger rundt i landsdelen. Dette er institusjoner som leverer på et høyt profesjonelt nivå til by og distrikt. Ordninger som må videreføres.
Arktisk Filharmoni; to byer, et orkester
Arktisk Filharmoni er et orkester bestående av Bodø Sinfonietta og Tromsø Symfoniorkester supplert med profesjonelle musikere i regionen. Sammen leverer de musikkopplevelser på høyt nivå til publikum i de to byene og andre steder i regionen, i mindre oppsetninger, som to orkestre og sammen som filharmonisk orkester. Arktisk Filharmoni er et orkester i oppbygging. En premiss for kunstnerisk og publikumsmessig utvikling er gode konsertarenaer. Det nye Stormen kulturhus (2018) er base for øvelse og konserter for den Bødø-baserte delen av orkesteret. I Tromsø holder den Tromsø-baserte delen av orkesteret til i byens kulturhus (1985). Orkesteret og nasjonale og internasjonale partnere opplever dagens sceneforhold i Tromsø som begrensende. Stormen Kulturhus viser potensialet som kan utløses med en egnet, større og tidsmessig god musikkareana. Gode fasiliteter for orkesteret i begge byer har vært en forutsetning siden starten på Stormen Kulturhus.
Den videre veksten og utviklingen for Arktisk Filharmoni er i stor grad avhengig av tidsriktige musikkscener i både Bodø og Tromsø. Arbeidet er i gang for et nytt musikkens hus i Tromsø (Arctic Music Hall) . Samlet vil gode og likeverdige orkesterfasiliteter i begge byene styrke musikalsk kvalitet og tilbud i begge byene og i landsdelen.
Næringsliv og verdiskapning
Det skal bli enklere å starte en egen bedrift i Nord-Norge, mye av dette må skje som del av nasjonale strategier. I nord er det imidlertid mangel på kapital til investeringer, og såkornfond må benyttes strategisk for å oppnå ønskede mål. Kommunene må styrke sin gründerstrategi og det må bli møteplasser for gründere. Entreprenørskap må i større grad inn i skolen. Det må også stimuleres til innovasjon og gründerskap i kommunale virksomheter. Det må skapes gründerkultur der man heier frem de som tør å satse. Det må inngås samarbeid mellom gründere, utdanningsinstitusjoner, lærere og elever i kommunene og utarbeides en nye kommunale og regionale gründerstrategier. Stimulere til egne nettverk for kvinnelige gründere. Etablere møteplasser lokalt med servicekontor, mentorordning og søknadsbistand for gründere. Stimulere til innovasjon og gründerskap i kommunale virksomheter, gjennom stipend, permisjon eller operativ støtte. Legge til rette for innovasjon og entreprenørskap i skolene i nord.
Byenes rolle i Nordområdene
Byvekst er et globalt fenomen. Også i nord er det de største byene som vokser mest. Kombinasjonen høyere utdanning, attraktivt kulturliv, en blanding av attraktive offentlige og private arbeidsplasser og gode kommunikasjoner synes å være avgjørende for preferanse av byen som bosted. Byene i nord har alltid levert tilbud til omlandet, i handel, service og transport. I byene skjer viktige koblinger mellom FOU og næringsliv som skaper nye kunnskaps- og ressursbaserte arbeidsplasser i distriktet. Kulturlivet bidrar til byenes attraktivitet og leverer opplevelser i et større omland gjennom turneer. Byene som trafikknutepunkter kobler regionen på landet og verden og åpner opp for reiseliv og enklere transport for egne innbyggere. Byene har også medier og talerstoler som kan brukes til å fremme regionens og nordområdenes synspunkter og behov på nasjonalt og internasjonalt nivå på en måte som er vanskeligere for mindre steder. Arctic Frontiers er et eksempel på en internasjonal møteplass i Tromsø der lokale, nasjonale og internasjonale politikere møter forskere og næringsliv, setter agenda og løfter frem viktige spørsmål for Nordområdene, og er en plattform for aktører i helse det sirkumpolare området. Arctic Frontiers er, sammen med Arctic Council og Arctic Economic Council hjørnesteiner i Tromsø som arktisk hovedstad. I Bodø er Nordområdesenteret og konferansen High North Dialogue nye arenaer som plasserer byen i nordområdene. I Kirkenes har Barentskonferansen en lignende funksjon.
Utenriks- og sikkerhetspolitikk
Ny russisk militær teknologi (presise missiler) kan true forskyningslinjene over Atlanteren. NATOS og USAs sikkerhetsgaranti forutsetter at disse linjene fungerer. Usikkerhet om linjene endrer bildet og vurderingene, og kan nødvendiggjøre større grad av lagring og tilstedeværelse av allierte i Norge.