Av Morten Skandfer
Den gamle debatten er kommet opp igjen med spørsmålet: Er Tromsø bare seg selv nok? Vel, kommunen støttet politiutdanning til Bodø, Alpint VM til Narvik, Europeisk kulturhovedstad til Bodø og fortsatt flybase i samme by. Fordi det som er bra for landsdelen er bra for Tromsø. Men i retur kommer som regel mest påstander om at Tromsø er en by som bare tenker på seg selv. Men også Tromsø må jobbe for å utvikles, være bedre vertskapskommune for kritiske landsdelsfinksjoner, fremme gode kommunikasjoner i kommunen og regionen og ikke minst bremse netto utflytting. Med tanke på det siste er også Tromsø en typisk nordnorsk kommune. Det er fødselsoverskudd og utenlands innflytting til kommunen som har drevet folketallet opp i 20 år. Mye tyder på at den veksten nå vil avta betydelig.
Det moderne Nord-Norge basert på kunnskap og lokale ressurser ville vært utenkelig uten 50 år med universitet i Tromsø. Det har vært landets viktigste distriktspolitiske beslutning. Mange av gjennombruddene som gjorde veksten i sjømatnæringen i landet mulig kom fra UiT. Universitetet har levert kompetanse til offentlig og privat sektor, ofte stabil arbeidskraft fordi de var rekruttert og utdannet lokalt i landsdelen. Byen har også de tyngste clusterne i landet på marin bioteknologi og romfart. Det vil bety mye for fremtidens verdiskapning i hav- og sjømatnæringa og romfartsaktiviteten i Narvik og på Andøya. Den tredje clusteren i Tromsø er vinterturismen. Der har Tromsø vært knutepunkt for flytrafikk og markedsføring; uten TOS ville det vært mye mindre turisme i Lyngen, Senja og Indre Troms. Og nå skal flyplassen utvides og ferga mellom Tromsø (Brensholmen) og Senja bli helårlig samtidig som Tromsø må gå foran for et reiseliv som baserer seg på naturen og ikke forbruker den. Byens nye reiselivsstrategi viser veg for Tromsø og andre.
Mange har flyttet internt i regionen til Tromsø i flere tiår. Oftest basert på utdanning og kompetansearbeidsplasser. Men uten befolkningsveksten i Tromsø (og Bodø) ville folketallet i nord sannsynligvis falt mye mer. Mye av det som har vært bra for Tromsø har også vært bra for Nord-Norge. Men ikke nødvendigvis alltid.
I Nord-Norge har en desentralisert bosetting vært høyere prioritert enn i Nord-Sverige. Men i begge regioner er det de største byene som vokser og i begge land er befolkningsveksten i nord mye lavere enn i sør. De store byenes vekst er nemlig en del av en global trend som i Vesten har pågått i 300 år. Vegen til befolkningsvekst i nord går nå gjennom også å få langsiktig vekst i bykommuner som Harstad, Narvik, Kirkenes og Mo. Utdanning, næringsliv og attraktive lokalsamfunn blir viktig i dette.
Nå skal vi videre som landsdel inn i en krevende fremtid. Globalisering, urbanisering, klimakrise og strammere statlige budsjetter vil bli krevende. Da må landsdelen ha moderne, utslippsfri og sikker transport (mer jernbane og tryggere veger), elektrifisert kortbanenett, sterkere kunnskapsmiljøer basert på våre to universiteter, bærekraftig utnytting og utvikling av naturgitte ressurser. Vi trenger energi, fiberkabler, relevant kompetent arbeidskraft og risikovillig kapital. Egentlig bare like vilkår for utvikling og konkurranse som resten av landet. Og ikke minst; vi må utvikle attraktive lokalsamfunn av ulike størrelser knyttet sammen i regionen og med landet og verden.
Byene må fortsatt spille viktige roller som sentra for ny kunnskap, for service og høykompetente offentlige tjenester, markedsføring og transportknutepunkt. Aksen Harstad-Narvik-Tromsø-Alta har både ressursene, kunnskapen og lokalsamfunn som gjør området til et tyngdepunkt nasjonalt og en region som gjennom bedre samvirke kan utvikle fremtidens muligheter, næringsliv, verdiskapning, bolyst og vekst i nord. Disse byene og deres felles omland må søke nærmere samarbeid om de store sakene. UiT og UNN er allerede tilstede i flere byer med kunnskap og kvalitet.
Det er også mye potensial i innovasjon og næringsliv som kan skape en solid vekstregion i nord innenfor naturens tålegrense. Men da må visjonene strekkes ut over egen kommunegrense. Enten det er i Tromsø, Narvik eller Skjervøy. Vi har mulighetene. Vi er klare. Tar vi utfordringen, sammen?