Det er et grunnleggende rettsprinsipp at barn ikke skal straffes for sine foreldres handlinger. Asker Venstre mener utkastelsen av Mustafa bryter med folks rettsfølelse, norsk lov og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Vi aksepterer ikke at Mustafa som har slått rot i Norge og knyttet varige bånd gjennom 13 års skolegang, vennskap og fritidsaktiviteter i hjemkommunen, kastes ut.
Mustafa kom til Norge som seksåring, sammen med sin mor og søsken. Vi er kjent med at mor i første asylintervju leverte ID-bevis som viste at hun er palestinsk, og at hun informerte norske myndigheter om at hun var (tvangs-)giftet i Jordan med en palestiner som hun hadde rømt fra. Hun fortiet sitt jordanske statsborgerskap hun hadde fått gjennom ekteskapet.
Utlendingsnemnda har ikke anledning til å trenere en saksbehandling slik at det påvirker klager negativt, slik de har gjort ved å henvise til at Mustafa nå er over 18 år. Da han er under barnevernets omsorg, skal han sikres barns rettigheter frem til han er 23 år. Disse fakta svekker Utlendingsnemndas argumenter for å kaste ut Mustafa.
Loven er tydelig på at Mustafa med nær 13 års botid i Norge kvalifiserer til opphold.
Venstre og KrF gikk til valg i 2012 på å sikre lengeværende barn i Norge rett til å vurderes for opphold etter barns beste. I 2014 kom lovendringen. Utlendingsloven paragraf 38 fikk forskrift paragraf 8–5. Her heter det at «barns tilknytning til riket (skal) tillegges særlig vekt. Lengden av barnets opphold i Norge, sammenholdt med barnets alder, skal være et grunnleggende hensyn.»
Regjeringen var tydelig på at de innførte en endring der barns beste skulle vurderes høyere enn innvandringsregulerende hensyn. Barn som slår rot i Norge, skal få bli, ble det sagt. Denne intensjonen har ikke blitt fulgt av Utlendingsnemnda når det gjelder Mustafa.
I dag er kun Mustafa og storebror Abdel (20) igjen i Norge. Abdel har fått opphold på humanitært grunnlag. I hans sak er det lagt sterkere vekt på menneskelige hensyn og tilknytning til landet, enn innvandringsregulerende hensyn.
Utlendingsnemnda hevder at sakene ikke er like, selv om brødrene har kun ett år imellom seg i alder og er vokst opp under samme betingelser i Asker. De har begge vært under omsorg fra barnevernet fra tidlig alder, før moren forlot landet.
Det som skiller brødrenes saker er at det er to ulike saksbehandlere som har utøvet ulikt skjønn i tolkningen av loven.
Mustafa er antagelig det barnet som har bodd lengst i Norge uten opphold, og hans situasjon er unik. I Norge er han flink på skolen, i Jordan kan han hverken lese eller skrive språket. Det fratar han muligheter for videre skolegang og arbeid.
Det er udiskutabelt at han har rett til varig opphold.
