Hvilke oppgaver skal et kommunalt næringsselskap ha? Er det en kommunal oppgave å bygge boliger og næringsbygg? Et intervju med KNAS-direktør Jan Omli Larsen i FVN 29. juni, samt et par andre artikler i samme avis, fikk meg til å fundere litt på disse og andre spørsmål om virksomheten til Kristiansand Næringsselskap AS (KNAS).
Omli Larsen viser blant annet til at KNAS står bak en storstilt utbygging av boliger og næringsbygg på Marviksletta. Og jeg stiller da spørsmålet om dette bør være en kommunal oppgave, eller om en bør overlate denne type oppgaver til private aktører? I dette tilfellet mener jeg den kommunale utbyggingen ikke skiller seg vesentlig fra hva private aktører vil kunne gjøre, og da bør oppgaven overlates til private. Skal det kunne forsvares at et kommunalt selskap skal gjøre denne type oppdrag, så må det være fordi en ønsker å gjøre noe banebrytende, for eksempel ved å gå foran med en mer klimavennlig byutvikling og lavere CO2-avtrykk i byggeprosessen. Men KNAS gjør dessverre ikke det, de bygger konvensjonelt der økonomisk gevinst er førende.
I en annen artikkel i samme avis kan vi lese at to private entreprenører bygger et femetasjes bygg med 28 leiligheter i St. Olavs vei. Det bygges i massivtre fordi politikerne har bestemt at det skal bygges mer miljøvennlig. Entreprenørene forteller om bratt læringskurve og økte kostnader, men at kunnskapen skal bringes med videre til andre prosjekter. Og her kan en jo spørre seg om politiske vedtak i enkelte tilfeller kan virke konkurransevridende.
I forrige bystyreperiode var by- og miljøutvalget på studietur til Tyskland for å, blant annet, se hvordan kommunen der praktiserte byutvikling og boligbygging. Vi ble presentert for prosjekter der kommunen ervervet fremtidige boligområder, regulerte det, og solgte det ut til utbyggere med klare mål for hva som skulle bygges. Her ble det satt av arealer til selveierleiligheter, borettslagsleiligheter, sosiale leiligheter, og selvsagt barnehager, lekeplasser, nærbutikker, etcetera. På den måten fikk en bygd boliger for nyetablerere, barnefamilier og eldre, og i følge beboerne skapte dette gode bofelleskap. Kollektivtilbudet var så godt utbygd at områder som var satt av til parkering ble overflødige, disse fikk innbyggerne benytte til selvdyrking, lekearealer, med mer. Og alle boligene hadde stor grad av solenergi som energikilde. Tenk om KNAS hadde gjort Marviksletta til et slikt område, da ville det vært en mening med å ha et kommunalt eid selskap med formål om å bidra til positiv byutvikling.
FVN hadde enda en interessant artikkel den 29.juni, skrevet av konsernsjef i Kruse Smith, Jon Syrtveit. Han skriver blant annet at bygg-og anleggsbransjen har store klimautfordringer, og at byggherrene må ha store klimaambisjoner for å ta de store løftene når det gjelder klimatiltak. Videre skriver konsernsjefen: «Økt innsats for å oppnå en mer bærekraftig bygg- og anleggsbransje forutsetter tydelige krav, riktig kompetanse og tett oppfølging fra byggherre. …. Her kan og bør offentlige byggherrer gå foran og bane vei. Det offentlige står i en unik posisjon for å dytte bransjen fremover. Vi er klare til å bidra». Tenk hvis KNAS kunne ta en slik rolle. De gjør dessverre ikke det, og trenger vi da et kommunalt næringsselskap? Nei, i sin nåværende form gjør vi ikke det. Dersom kommunen skal ha et selskap som skal ha i oppgave å drive byutvikling, og bygge nærings- og boligbygg, så bør en ha andre mål og visjoner enn private aktører.
Hvis vi fortsatt skal ha et KNAS, bør strategien endres til å bli et innovativt selskap der bærekraft blir styrende. Hvis ikke bør kanskje KNAS gå i knas?
Petter Benestad
Kristiansand Venstre