Kjernekraft bidrar til stabilisering av strømnettet til en lavere kostnad, lavere arealforbruk, lavere risiko og høyere kapasitetsfaktor enn fornybar energi. I Nord-Europa er det kaldt og mørkt om vinteren, og vi trenger stabil, rimelig og bærekraftig energi, også når solen ikke skinner og det ikke blåser. Ellers blir det vanskelig å få til de grønne løsningene.
Norge har i århundrer vært en energinasjon. Det begynte med vannhjul som drev kverner og sager helt tilbake til 1300-tallet, via vannkraft med det første kraftverket i Skien i 1885, til dagens olje- og gasseventyr som for Norge begynte på 1970-tallet. Tilgangen til denne billige energien har gitt Norge en stor fordel som industrinasjon.
Kjernekraft utgjør en betydelig produksjon av elektrisitet i det nordiske og europeiske kraftmarkedet, inkludert våre naboland Russland, Finland, Sverige og Storbritannia. Det er likevel tildels omfattende skepsis til kjernekraft i mange land, mye knyttet til overdreven og lite oppdatert kunnskap om avfallshåndtering, mengdene av avfallet og frykt for ulykker. Kravet om globale kutt i utslipp av klimagasser gjør likevel at kjernekraft må fortsette å spille en viktig rolle i det internasjonale kraftmarkedet.
Nå melder NVE at forbruket av elektrisk kraft vil øke mye raskere enn den planlagte utbyggingen av produksjon de neste årene. Statnett regner med at vi trenger 80 TWh frem mot 2050 når vi skal fase ut fossil energi, produsere hydrogen, lagre CO2, produsere batterier, osv. I tillegg må ny kapasitet bygges ut for å erstatte kraftverk med endt teknisk levetid. Dette, kombinert med at det bygger seg opp sterke følelser rundt høy strømpris og samarbeidet med EU, gjør at vi trenger mer elektrisk kraft. Utbygging av landbasert vindkraft har nesten stoppet helt opp.
Moderne teknologi tilsier at kjernekraft vil gi ren, sikker, billig og stabil elektrisitetsproduksjon og dermed bidra til å stabilisere markedet. Moderne kjernekraft krever lite areal og kan gjøres naturpositiv om arealet for overflødige anlegg tilbakeføres. Samtidig kan det gi det mange sikre arbeidsplasser i lang tid fremover, både i utvikling og i drift.
Norge har levert nukleær spisskompetanse til verdenssamfunnet gjennom Institutt for Energiteknikk i mange tiår.
For å sikre økt kunnskap om utvikling og bruk av kjernekraft vil Venstre:
- Utvide støtten til bærekraftig energi gjennom å få på plass et “Norwegian Centre of Expertise” (NCE) for å utvikle fremtidens energiteknologier.
- Styrke forskning på og utvikling av fornybar energi, og i tillegg fortsette å utvikle relevant, nukleær kompetanse.
- Utrede om Norge aktivt skal utvikle kjernekraft for å bidra til verdens energiforsyning, i tråd med FNs bærekraftsmål nummer syv; ren energi til alle.
Denne politiske uttalelsen er vedtatt av Frogn Venstres årsmøte, og vil også spilles inn som forslag til Viken Venstres årsmøte.