Vi trenger forsterket politikk for lærernes og elevenes gode hjelpere

Odd Einar Dørum, Anita Vestøl og Per Helge Kalvehagen var svært fornøyd med at skoleuttalelsen ble vedtatt på helgens Landsstyremøte, Foto: Per-Helge Kalvehagen

I dag har vi fått vedtatt en politisk uttalelse i Venstres Landsstyremøte. Vi trenger forsterket politikk for lærernes og elevenes gode hjelpere. Vi håper denne kan være til hjelp i programarbeid og valgkamp både i fylket og i lokallag.

Forslagsstillere har vært Odd Einar Dørum, Ragnhild Wennberg, Per-Helge Aldersjøen Kalvehagen og Solveig Schytz.

“Å se hvert barn er viktig helt fra barnehagen, gjennom skolen og helt til eleven er ferdig med videregående, enten som elev eller som ferdig utdannet lærling. Mange elever trenger nettopp det å bli sett, bli hjulpet gjennom en vanskelig tid eller til å finne sin egen superkraft. Alle har nytte av de gode hjelperne i skolen og noen er helt avhengig av disse for å ha en best mulig hverdag i barnehagen, skolen eller som lærling

Trivsel er en nødvendig forutsetning for læring. Gode relasjoner og nok tid er avgjørende for at voksne skal komme i posisjon til å hjelpe barn og unge. Mange lærere opplever å måtte være både psykolog og omsorgsperson for elever, i tillegg til å være lærer i en hektisk arbeidshverdag.

Lærerne og elevene har mange gode hjelpere; helsesykepleiere, vernepleiere, miljøarbeidere, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), psykologer, barnevern og flere. Men alt for ofte er det krevende å få hjelp tidlig nok, og alt for ofte finner ikke hjelperne hverandre. Det handler om alt fra lavterskel, forebyggende arbeid i skolen til støtte fra barne- og ungdomspsykiatri.

Lærere opplever å stå i tøffe kamper for å få nok og riktig hjelp til elever som trenger det. Det er avgjørende å organisere hjelperne slik at de samhandler best mulig. Det skal være enkelt å be om hjelp og få hjelp. Dette må samordnes slik at eleven faktisk får hjelp, så tidlig som mulig, og slik at læreren faktisk får være lærer.

Det har vært viktig for Venstre å sørge for flere helsesykepleiere i skolene.. Tidlig innsats i barnehage og skoler fikk et stort løft gjennom stortingsmeldinga «Tidlig innsats-tett på», som den blågrønne regjeringa la fram i november 2019. Meldinga hadde fokus på tidlige tiltak i barnehage og skole. Fokuset var å gjøre barnehager og skoler bedre i stand til å gi et godt tilpasset pedagogisk tilbud til alle barn og elever, uansett bakgrunn eller forutsetninger. Stortingsmeldinga inneholdt mange viktige gjennomslag for Venstre, blant annet en omlegging og kompetanseløft for at elever skal få bedre spesialundervisning.

Barnekoordinatorene, som alle kommuner nå er pålagt å ha, bør ha en rolle i samordningen, Det er imidlertid avgjørende at ikke bare elever med avklarte diagnoser får hjelp til koordinering av hjelpetilbud. Dette må gis også til barn med andre behov.

En mulig modell kan være at kommuner og spesialisthelsetjenesten samarbeider om miljøveiledere på skolen. De jobber tett på elevene og kan arbeide forebyggende, gå inn i situasjoner når det kreves og kan være bindeledd mellom ulike instanser og etater. En slik modell vil kunne gi et bedre tilbud til elevene, hjelpe lærerne og spare ressurser. Ved å trekke institusjonene inn mot skolen får vi et tett samarbeid mellom lærere og spesialister samtidig som at vi får spesialister som er tettere på eleven, med en større forståelse for elevens hverdag og med mer tid og anledning til å formidle sin kompetanse.

Venstre vil:

  • fortsette å styrke tidlig innsats i barnehage og skole
  • fortsette å trappe opp ressurser til skolehelsetjenesten
  • utrede nye modeller for samhandling mellom skole, skolehelsetjeneste, PPT, barnevern, barne- og ungdomspsykiatri eller andre lavterskeltilbud, politiet mm. som kan fungere over hele landet
  • sikre at Pedagogisk-psykologisk tjenester (PPT) har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å hjelpe barn med både pedagogiske og psykiske utfordringer
  • sørge for at den enkelte skole har ressurser til å følge opp enkeltelever i henhold til behov, og ikke bare i forhold til diagnose
  • styrke samarbeidet og tilliten mellom skole og familie
  • fjerne byråkrati og regelverk, som står i veien for fleksibilitet i skolen
  • stimulere til økt forskning på årsakene til ufrivillig skolefravær og skolevegring.