I et innlegg i Amta kan vi lese om Høyres visjon for Frognskolen: skolen skal utvikle barnas talenter, være motiverende, gi opplevelse av mestring. Til alt overmål kan vi lese at «I Frogn har flere partier vært opptatt av hvilke skoler vi skal ha, enn hvilket innhold vi skal fylle skolene med». Det er så man nesten ikke tror det man leser, er det noen som har vært opptatt av antall skoler fremfor innholdet i skolen, så er det Høyre.
Synkende fødselstall
Som sikkert mange husker har vi de siste årene hatt en lang politisk debatt om skolestruktur. Bakgrunnen for denne debatten er at elevtallet i Frogn kommune over mange år har gått sterkt ned og vil etter alle solemerker fortsette å synke. Dette er en nasjonal trend – det fødes stadig færre barn i Norge, og nå ligger vi på kun 1,4 barn pr. kvinne.
- I 2014 hadde vi totalt 2033 barn i Frognskolen.
- I 2023 har vi totalt 1841 barn i Frognskolen.
- I 2030 vil vi ha ca. 1623 barn i Frognskolen.
- Høsten 2023 starter kun 153 barn i første klasse i Frogn kommune, inklusive Montesorri.
- I 2022 ble det født 95 barn i kommunen.
Alarmerende lave barnetall
Resultatet er at vi nå har halvfulle barneskoler, som er på god vei til å bli kvartfulle. Selv de mest optimistiske prognosene viser at elevtallet vil synke frem til 2030 og deretter stige svakt frem til 2040, der det antas at vi vil ha litt færre elever enn vi har i dag.
Skoledriften i kommunene finansieres med et tilskudd pr. barn. Dette skal dekke alt, både undervisning og bygninger. Når vi får færre barn får vi mindre tilskudd. Kostnadene til å drifte den enkelte skolebygning er relativt konstant, så når det er færre barn på hver skole må en større del av tilskuddet brukes til driften av bygget og ikke til lærere, sosiallærere, skolelos, bibliotek og undervisningsmateriell. Andre krav, som lærernorm og klassestørrelser, gir også en lite rasjonell drift av barneskolene våre.
I saken om skolestruktur ville Høyre, sammen med SV, Frp, PP og Rødt, opprettholde den skolestrukturen vi har i kommunen i dag. De mener det er viktigere at vi har mange skoler enn at vi har råd til å ha høy kvalitet på innholdet i skolen.
Høyre sa nei
Tydeligere kunne dette ikke synliggjøres enn i det siste kommunestyremøtet før sommeren der vi skulle behandle tertialrapport nr. 1 for 2023:
Skolenes budsjetter er så skrapet at skolene ikke har penger til å gjøre nødvendige innkjøp av skolebøker. Det har kommet en rekke nødrop fra skolene i Frogn om dette og et politisk flertall hadde derfor innstilt på en tilleggsbevilgning på 2,4 millioner kroner til skolene til kjøp av skolebøker.
Høyre gikk på talerstolen og fremførte at de ikke ville støtte forslaget om tilleggsbevilgning til skolebøker, fordi kommunens økonomi er så presset. Det er altså dette Høyre mener med å satse på «innholdet i skolen».
Vil kjempe
Alle som er opptatt av at barna våre skal få en god utdanning, der skolen har råd til noe så grunnleggende som skolebøker, bør merke seg hva Høyres visjon for Frognskolen betyr i praksis: En Frognskole som bli mer og mer utarmet for hvert år som går, der antall skolebygg går foran skolebøker, der antall skolebygg går foran lærernes muligheter til å skape en spennende og motiverende skole.
Aldri har det vært tydeligere enn i debatten om teritalrapporten hva som er viktig for de partiene som vant i skolestruktursaken. Frogn Venstre vil fortsette å kjempe for at barna våre skal få en så god utdanning som mulig, selv om det innebærer vanskelige prioriteringer og tøffe valg.