Ingen skaper debatt som Venstres Eirik Bøe. Han snakker gjerne høyt og lenge, og ler godt av egne vitser. Mens han får gjennomslag for Venstres politikk.
Han kom inn på elsykkel i politikken for fire år siden og suste rett inn som leder av planutvalget – på toppgir. Men det var ikke gitt at han skulle få gjennomslag. Høyre har jo alltid ledet utvalget, med Venstre som en av opponentene som har ment at «innbyggerne – ikke utbyggerne» skal bestemme over byggingen i Bærum. Og det ble litt turbulens, ja. For «bustehuet lyste gult» i begynnelsen. Men etter noe turbulens ble det grønt lys for Bøe.
Og – etter fire år med Eirik Bøe som leder av planutvalget, ser (noe) forbløffede politiker-kolleger at jammen har han fått mange gjennomslag for Venstres politikk også. Nåja, noen smeller har han gått på. Vel vitende om at Venstre-gruppa på fem støtter at han har gått litt inn med knyttneve.
Åpenhet
Noe av det første han gjorde var å åpne politiske prosesser.
– Vi må tåle å bli kikket i kortene, mente Eirik Bøe som var lei av argumenter bak lukkede dører. De faste formøtene uten mikrofon skapte demokratisk underskudd, mente Eirik, og gjorde slutt på disse formøtene. Det kom litt grynting, for ikke alle synes det var like greit. Men Eirik liker mikrofoner, han. Og ærlig talt, det er ingen som er tjent med at noen sitter og bestemmer ting på bakrommet.
– Ta argumentene ut i dagen – de må tåle dagens lys, sa Eirik Bøe. Og slik ble det.
En god plan
Stemningen var likevel til tider god, men farten og utålmodigheten var litt uvant for en del. Ikke alle synes det var like sjarmerende. For når Høyre har sittet med makten i planpolitikken så lenge dagens folkevalgte kan huske, så har de også valgt egen fart, retning og fremgangsmåte. Venstre-mannen Eirik Bøe ville det annerledes. Men handlekraft og utålmodighet kler ikke alltid politiske prosesser, så det krevde en øøøørliten innkjøringstid.
Og ikke alle har vært like begeistret for at han stoppet utbygginger. Men viktigere: Han har stoppet dårlige planer.
– Vi må kreve mer kvalitet av de som bygger i Bærum, sa Bøe, mens han drev gjennom en arkitekturstrategi som skal legge rammene for form og innhold til det fremtidige Bærum. Han har vist at han mener alvor når han sier at i Bærum skal «innbyggerne, ikke utbyggerne bestemme».
Miljø, natur og klima
– Vi vet jo at gode planer skaper bedre samfunn, sier Eirik, med en tiltro til planverk som bare en leder i planutvalget kan utvise. Men i smått og stort har han altså endret politikken. Han har et miljøengasjement utover det vanlige, og kunnskap som skal til for å få andre med på dette. Han er urokkelig på at vi må verne mer av de ulike leveområdene for både blomster, bier og dyr. Rent faglig kalles det biotoper, men det handler altså om det vi kaller kratt, parker og hundremeterskoger. Andre politikere kaller det kanskje «villniss» med forakt i stemmen, men Eirik ser at det nettopp er disse områdene som bidrar til leveområder for mange viktige arter som ikke kan overleve i velfriserte villahager.
– Skal ville arter som insekter, fugler og dyr fortsatt leve i Bærum, må vi ta vare på de områdene de skal bo i, understreker Eirik tydelig. Flere ganger.
Naturbruker
Han har permisjon fra jobben i Klima- og miljødepartementet for å drive planutvalget på heltid i Bærum. Nå spørs om de vil ha ham tilbake. For ingen har fått så mye gjennomslag for natur og miljø i lokalpolitikken som Eirik Bøe har.
Selv er han en solid bruker av naturen, og oppsøker både Bærumsmarka og resten av Norge med ski, sykkel, joggesko og kano. Hva som er best? Naturopplevelser er så forskjellige. Han husker kveldssykling i sol som ikke gikk ned i Nord-Norge like mye som kanopadling uttaskjærs i Oslofjorden. Han restaurerer også stadig på hytta Kringsjaa fra 1905 på Krokskogen.
Og ikke minst hagen hans på Ringstabekk er en øvelse i natur. Særlig for dem som synes det kan bli vel mye tuja og plen i Bærum. For i Eiriks hage er det gamle busker, urter og blomster som fra bestemors tid. Og noe velfundert ugras. Slik gamle hager skal ha.
Bygge med vett
Og fra mormors hus med hage på Ringstabekk skal det kanskje litt til å kjenne på balansegangen med å ta vare på det beste fra Bærum til å legge til rette for mange tusen nye boliger i året.
– Vi skal klare å ta vare på Bærum samtidig som vi legger til rette for fremtiden. Det er jo nettopp derfor vi har insistert på at boligbyggingen må skje i bestemte områder, sier Eirik. Han mener vi må bygge smart og variert, slik at alle typer folk skal få seg et sted å bo – også folk i offentlig sektor.
– Det var ikke alle som skjønte poenget med å «bygge ved kollektivknutepunktene», som det en tid føltes som var Venstre ensomme kamp. I dag er det vedtatt politikk.
– Og så må vi regulere villaområdene slik at innbyggerne blir hørt og vi får en trygg og forutsigbar utvikling, slår han fast. Småhusområdene er preget av uregulerte områder og utdaterte reguleringsplaner som må oppdateres.
Billigere buss – i én sone!
– Vi skal planlegge for en god kommune rustet for det som kommer, sier Eirik. Han sikter til klima- og miljøproblemene, men vil også legge til «natur». For vi må ta vare på naturen samtidig som vi reduserer utslippene.
– Skal vi invitere med folk på en endring av vaner, boformer og levevis, må vi gjøre det på en måte som folk skjønner og godtar. Skal folk ta bussen, må vi sørge for billigere buss, slår Eirik fast og kjører på med alt han har av energi: Hele Bærum skal inn i sone 1!
Sone 1 er billigere buss i praksis. Og skal noen få det til, så må det være Eirik Bøe. Som selv altså sykler til de fleste gjøremål i Bærum. Og for at det skal holde til alt han skal rekke, har han elsykkel med dobbelt batteri!!!
Handlekraft og utålmodighet
Bøe har satt varige spor etter seg, spesielt med den viktige kommuneplanen som ble vedtatt før sommeren. Han er særlig stolt av det brede flertallet for planen, ikke minst et parkeringsforlik med alle partier fra SV og MDG til Høyre, der både Høyre og Arbeiderpartiet helhjertet stiller seg bak planen. Den lange kampen for dyrket mark i Bærum er også kronet med en seier fordi tidligere regulerte boligområder på dyrket mark nå er tilbakeregulert til dyrket mark. Eirik bare konkluderer enkelt med at det er jordvern i praksis.
– Vi skal ta vare på det beste i Bærumssamfunnet, og bygge for et bedre miljø og mest mulig natur mens vi samtidig gjør plass til nye Bærumsborgere, sier Bøe.
Hva skjedde egentlig med den lettere bråkete, men samtidig humørfylte debattanten, som har klart å samle hele det politiske miljøet i Bærum på områder som tidligere skapte knallharde fronter?
Bøe så seg selv i speilet og konkluderte med at høylytt agitering måtte erstattes med rolig dialog. Derfor gikk Eirik Bøe – etter fire år i Bærumspolitikken – fra å være handlekraftig og utålmodig, til å bli handlekraftig og litt mer tålmodig. Og det har tydeligvis lønt seg: Han kom inn med en lang liste med Venstre-standpunkt og godt humør, og kom ut med en arealplan som har tydelig Venstre-stempel. Og han gjorde det med et bredt flertall, latter og sang!
– Vi trenger en plan, sa Eirik Bøe i 2019. Og så gjorde han det. Det tok fire år. Give him «four more»!