Behov for strakstiltak for Viksfjord

Dag N. Kristoffersen og Kari-Lise Rørvik, Foto: Silje Ø. Thune

Betydelig utslipp av næringsstoffer fra jordbruket i Vestfold gjør det nødvendig å iverksette strakstiltak for å redusere utslippene og redde Oslofjorden. Situasjonen er mest alvorlig i Viksfjord i Larvik.
NIBIO har undersøkt tilstanden i åtte innsjøer og 56 elver og bekker i Vestfold. Blant disse er Hovlandbekken, Skisakerbekken og Bjønnesbekken, alle tre i nedbørfeltet til Viksfjord.

Rapporten fra NIBIO dokumenterer at mange innsjøer, elver og bekker i Vestfold har dårlig eller svært dårlig vannkvalitet på grunn for høye tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk og avløp. Venstre mener den alarmerende utviklingen gjør det nødvendig med umiddelbare tiltak.
Rapporten fra NIBIO dokumenterer at Vestfold selv i betydelig grad bidrar til å skade miljøet i våre vassdrag og i Oslofjorden. Det er ikke forenlig med redningsaksjonen for Oslofjorden.

Situasjonen i Viksfjord
I de fleste nedbørfeltene i Vestfold er det behov for å redusere fosfortilførslene med over 50 prosent. Utslipp fra både jordbruk og avløp er en stor utfordring for vannkvaliteten i nedbørfeltet til Viksfjord. Tilførslene av fosfor må ifølge rapporten reduseres med hele 80 prosent i Viksfjord for å oppnå miljømålet for fosfor.

Årsaken er at konsentrasjonen av både fosfor og nitrogen viser en svært dårlig tilstand i alle de tre bekkene Hovlandbekken, Skisakerbekken og Bjønnesbekken. I tillegg er det i Skisakerbekken påvist utslipp av næringsstoffer fra veksthus. Konsentrasjonen av E. coli-bakterier viser også dårlig eller svært dårlig tilstand i de tre bekkene, noe som tyder på påvirkning fra avløp eller husdyr.

Utslipp fra både jordbruk og avløp er også en stor utfordring for vannkvaliteten i nedbørfeltet for Istrevassdraget i Larvik og Sandefjord. Det samme gjelder i stor grad for nedbørfeltet i Brunlanes.

Rapporten understreker at det er nødvendig med tiltak i jordbruket, opprydding i avløpsanleggene og stans av utslipp fra veksthus for å nå miljømålene.

Tiltak i jordbruket
Rapporten fra NIBIO gir veldig klare faglige anbefalinger om hvilke umiddelbare tiltak som bør gjennomføres for å redusere utslippene fra landbruket.

Venstre støtter de anbefalte tiltakene som forbud mot høstpløying, direktesåing av høstkorn, etablering av gressdekte vannveier og gressdekte kantsoner på kornarealene.
Bredere kantsoner langs bekker/vassdrag, fangvekster og etablering av fangdammer vil også være effektive tiltak for å redusere tilførselen av næringsstoffer. Tiltakene må selvsagt forankres gjennom god dialog med landbruksnæringen.

Venstre mener det er behov for å utvikle et mer miljøvennlig landbruk i Norge med mindre bruk av kunstgjødsel og mer regenerativt jordbruk der næringsstoffer over tid bygges opp i jorda.
Venstre kan ikke akseptere at nasjonale naturverdier i Viksfjord og Oslofjorden ødelegges som følge av utslipp fra landbruket. Viksfjord har store ålegressforekomster av nasjonal viktighet, verdifulle grunne bløtbunnsområder, landskapsvernområder og et naturreservat. Viksfjord har også stor betydning for friluftsliv og rekreasjon.

Private avløp
Rapporten fra NIBIO dokumenterer også at det er store utslipp av næringsstoffer fra både kommunale ledningsnett med lekkasjer og ca. 8.200 husstander med private avløp, hvorav ca. 375 husstander med privat avløp i nedbørfeltet for Viksfjord. Av disse er det ca. 275 husstander som ikke tilfredsstiller kravet i forurensningsforskriften om 90 prosent rensing av fosfor.

Ifølge rapporten er fornyelsestakten for det kommunale avløpsnettet altfor dårlig, noe som medfører lekkasjer og unødvendige utslipp. Venstre vil være pådriver for å rense utslippene fra private, blant annet ved å få på plass slamavskillere.

Rapporten fra NIBIO forteller med all tydelighet at vi må gjennomføre raske og effektive tiltak for å redde Oslofjorden fra et økologisk sammenbrudd. Det holder ikke å snakke om Oslofjorden, slik flere partier nå gjør. Venstre mener miljøvernministeren, Miljødirektoratet og statsforvalteren må komme på banen med konkrete tiltak.

Det er et godt prinsipp i Norge at forurenseren skal betale. Det må nå vurderes om dette skal gjelde også for landbruket og for kommuner som har lekkasjer av utslipp fra sine ledningsnett.

1. kandidat Kari-Lise Rørvik, Larvik Venstre
1. kandidat Dag N. Kristoffersen, Vestfold Venstre

(Artikkelen har vært publisert i Østlands-Posten 27.07.2023)