LESERINNLEGG: Kun 1,5-1,8 prosent av boligene i Asker og Bærum kan en med sykepleierlønn kjøpe. Det at hver innbygger eier sin egen bolig, må være et langsiktig og overordnet mål for alle politiske partier.
En delløsning på utfordringen er fleksible leiligheter i knutepunkter hvor boligkjøper kan justere arealbehovet etter livssituasjon.
Med denne modellen kan et par i etableringsfasen kjøpe en livsløpsbolig med sykepleierlønn uten egenkapital, og det bidrar med flere trygge studenthybler. I tillegg vil denne modellen også gi en bedre avkastning på kommunale tomter.
Fleksibolig:
1. gir kommunene bedre inntekter på egne tomter
2. gir langsiktige og stabile bomiljøer
3. hjelper innbyggere med lav inntekt og lav egenkapital inn på markedet
4. løser utfordringene med mangel på trygge og gode hybler
Grunnmodellen er at man bygger en standard leilighet i borettslag på 105 kvadratmeter hvorav 40 prosent av leiligheten er utleievennlig.
Boligkjøpere kan leie ut to gode hybler i samme leilighetskropp. Etter hvert som boligkjøpere eventuelt får barn eller bedre råd, kan de inkorporere den ene eller begge hyblene inn i eget bruksareal.
På samme måte kan boligkjøperne fisjonere ut hybler når barna flytter ut, ved skilsmisse eller når samboer dør.
Dette gjør det mulig å bo et helt livsløp i samme bolig som igjen vil gi svært gode og stabile lokalsamfunn.
Samboerne som kjøper en slik leilighet, vil med en rente på dagens nivå (4-6 prosent) ha økt til en egenkapitalandel på 43–46 prosent innen ti år, de startet med 0 prosent i egenkapital.
Så hvordan kan dette gjøres?
Problem 1 – inntektskravet: Leieinntektene på utleieenheten legges til betjeningsevne, dette øker belåningsmulighetene med cirka 1,5-1,8 millioner kroner.
Problem 2 – egenkapitalkravet: Egenkapitalkravet løses ved at boligkjøper selger sin andel av tomten på festekontrakt med 5 prosent kostnad årlig, samtidig som man kjøper leiligheten.
Her kommer også baksiden av medaljen, denne festekontrakten gjelder i minimum 25 år, og konsumpris justeres årlig, noe som vil gi en ekstra månedlig kostnad for boligkjøper. Dette er ikke noe nytt i utgangspunktet, mange sameier og borettslag har allerede festekontrakter bakt inn i husleie/felleskostnader, men ikke spesifikt rettet mot boligeier.
Gevinst for kommunen: La oss si at kommunen har en tomt til en verdi av cirka 30 millioner kroner hvor det kan bygges 42 fleksible boliger.
Kommunen inngår et 50/50-partnerskap med en profesjonell utbygger. Kommunen kjøper tilbake tomten av boligkjøper for 15 prosent av leilighetskostnaden (egenkapitalkravet). I løpet av 16 år vil dette øke kommunens verdi på tomten fra 30 til 143 millioner kroner.
Hvis kommunen sitter med nok avtaler, vil dette være en kjærkommen inntekt til fellesskapet i et evighetsperspektiv som kommer alle til gode.
Dette er ikke en total løsning, men en enkel, smart og samfunnsnyttig modell som løser tre utfordringer samtidig.
Jeg oppfordrer alle politikere, utbyggere og kommunale tomteforvaltere til å ta kontakt for en innføring i modellen.
Her finner du leserinnlegget i dagens Budstikka.