Relevant og viktig innlegg i fornybar- debatten! Takk til Bamble Venstre!
“Stadig flere peker også på at det blir misvisende å bruke termen «fornybar» om solkraftanlegg og vindkraftanlegg, da disse anleggene ikke er fornybare. Vinden og solen er det. Ikke anleggene som forbruker dette – som, i henhold til internasjonale rapporter – forbruker ikke-fornybare og svært sjeldne metaller og mine- raler. Dette prosesseres dessuten for det meste med karbonintensiv kullkraft i Kina. Et land Stoltenberg i sin tale til NHO i vinter advarte oss å gjøre oss avhengige av”
«Fornybar» – et utdatert og misvisende begrep?
I et leserinnlegg i Varden 28. august anmoder flere av industrilederne på Herøya industripark innbyggerne å stemme på partier som bidrar til at det avgis av vårt terreng til fornybar kraft.
De siste årene har man plassert vindkraftanlegg og solkraftanlegg i kategorien «fornybar». Men vannkraft er også fornybart. Det er vel nær ingen partier i Grenland og omegn som er imot en eller flere av disse kraftkildene. Og det er kombinasjonen vannkraft og stabile strømpriser, sammen med en omfordelingspolitikk, som har sikret vår velferd og industri.
Dette sistnevnte er imidlertid i ferd med å endres, ikke minst på grunn av gasskrisen i EU- land som Tyskland og Polen, etter at Nordstream ble sprengt, men også blant annet på grunn av vår mangel på prioriteringer.
I leserinnlegget til industrilederne få dager før valget, betones det at vi må satse på «fornybar».
Men det må påpekes: termen er ikke entydig, og snarere enn «fornybar» benytter noen fag- og teknologimiljøer nå begrep som lavkarbon energikilder i stedet, for å inkludere en større vifte med energi- og kraftkilder av relevans i klimakampen.
Stadig flere peker også på at det blir misvisende å bruke termen «fornybar» om solkraftanlegg og vindkraftanlegg, da disse anleggene ikke er fornybare. Vinden og solen er det. Ikke anleggene som forbruker dette – som, i henhold til internasjonale rapporter – forbruker ikke-fornybare og svært sjeldne metaller og mine- raler. Dette prosesseres dessuten for det meste med karbonintensiv kullkraft i Kina. Et land Stoltenberg i sin tale til NHO i vinter advarte oss å gjøre oss avhengige av.
En utfordring ytterligere, som i en norsk kontekst ikke er på plass, er også hvordan vi skal håndtere vindturbinene som ikke kan resirkuleres: avfallsmengdene vi kan forvente hvis alle prosjekter som ligger på trappene skulle blitt realisert, ville blitt enorme, og det er problematisk at det ikke foreligger en håndteringsstrategi.
Vi ser at både teknologi og kunnskap er i hurtig bevegelse, og eksempelvis utvikles «breeder»- reaktorer innen kjernekraft, som lager sitt eget brensel, og slik også fornyer seg: Verden av muligheter er på svært kort tid blitt større, og nylig justerte EU sitt taksonomisystem, hvor en utvider definisjonen av hva vi skal forstå som bærekraftige og klimavennlige investeringer, og begrenser ikke dette til kun sol- og vindkraft. Via EØS- avtalen, gjelder taksonomisys- temet Norge.
Som innbyggere i Grenland ønsker vi en industri som investerer i bærekraftige og klimavennlige kraft- og energiløsninger, og vi ser at mulighetene kan være mange og reelle.
«Elefanten i rommet»: Det planlagte Googlesenteret, er foreløpig ikke prioritert bort, og presser solid opp kraftbehovet.
Vi må satse på virkemidler som er robuste, med minst miljøfotavtrykk over generasjoner, og samtidig sikre et anstendig velferdsnivå.
Vi savner derfor et større fokus på lavkarbon energikildeløsninger, slik vi ser noen kommuner andre steder i landet begynner å åpne opp for.
Line Markussen
statsviter, ordførerkandidat, Bamble Venstre
Dag Harald Yngland
journalist og forfatter, andrekandidat, Bamble Venstre