Stian Frank må gjerne kalle Venstres redegjørelse for hvordan vi opplevde forhandlingene for skadekontroll. Vi har programfestet åpenhet – også om forhandlinger. Det fremgår av Venstres program i kapittelet «Åpenhet og innsyn styrker lokaldemokratiet!» : Venstre vil at avtaler mellom partier om hvordan Eidsvoll skal styres gjøres kjent for innbyggerne.
Stian Frank skriver at Høyres invitasjon før valget ble avvist i form av en pressemelding. Det er riktig at Venstre ikke ville forhandle før valgresultatet var klart. Er det så rart? I 2019 mistet Venstre sitt mandat med en margin på 18 stemmer etter at Venstre hadde valgt samarbeidspartnere før valget. For oss handlet derfor valgkampen om nettopp å drive valgkamp. Vi mener det faktisk er mest ryddig å avvente med forhandlinger til velgerne har sagt sitt.
Det er nokså spesielt å hoppe fra første til siste setning i ovennevnte styrevedtak når Stian Frank gjengir Venstres svar på invitasjonen som kom før valget. Venstre tok invitasjonen fra Høyre såpass på alvor at den ble behandlet i lokallagets styre. Vedtaket fra styret i Eidsvoll Venstre er tilgjengelig på vår nettside. Det er selvfølgelig ikke slik at Venstre ville plassere seg i opposisjon, slik Frank hevder i sitt innlegg.
Styret vedtok følgende som utgangspunkt for forhandlinger etter valget: «Venstre vil forhandle med de andre partiene ut fra den styrken velgerne gir oss ved valget. Venstre vil i de neste fire årene samarbeide fra sak til sak med de som vil gi gjennomslag for Venstres politikk. Et forpliktende samarbeid om politikk i et flertall vil være avhengig av hvilke gjennomslag Venstre får for vår politikk.» Vedtaket som ble offentliggjort allerede 1.august klargjør også at Venstre ville bidra til å få valgt ny ordfører.
Den setningen fra styrevedtaket Frank gjengir som begrunnelse for at Venstre ville plassere seg i en opposisjonsrolle uansett, handler jo om hva Venstre ville gjøre dersom forhandlinger ikke gav Venstre nok gjennomslag, eller ikke resulterte i et forpliktende flertallssamarbeid: «Venstre vil samarbeide fra sak til sak med de som vil gi gjennomslag for Venstres politikk». Det er altså ikke grunnlag for Franks påstand om at Venstre siktet seg inn på en rolle i opposisjon. Venstre ønsket å bli en del av et politisk flertall for en ny kurs – men ikke for enhver pris.
Frank hevder at Venstre stilte krav i de første samtalene mellom de borgerlige partiene. Det er ikke riktig. Venstre har opplyst at vi ville kunne ha noen utfordringer med et politisk forpliktende samarbeide med noen av de inviterte partiene. Det ble i denne samenheng vist til resultatet av valget i 2019 og enkelte konkrete saker. Er det urimelig å klargjøre hvilke utfordringer et samarbeid ville by på? Det kan virke som om Eidsvoll Høyre har adoptert Erna Solbergs harmonimodell for borgerlig samarbeid; at politiske forskjeller kan bagatelliseres eller gjøres usynlige. Men erfaringene har vist Venstre at det handler om en kamp for gjennomslag om de sakene som er viktige for våre velgere. Etter Stian Franks fremstilling er det grunn til å gjenta følgende: Politisk forpliktende samarbeid betyr å inngå kompromisser, og tåle belastninger samarbeidet kan medføre. Deltagerne må kunne stå for det politiske innholdet – og for valg av samarbeidspartnere.
Stian Frank vil ikke «gjenfortelle fra samtaler og møter.» Venstre har gjengitt hva vi har sagt, ikke opplyst noe om hva andre partier har sagt. I åpenhetens interesse hadde det vært fint om partiene i det nye flertallet hadde vært ærlige om at de fant Venstres forhandlingsposisjon som så vanskelig å akseptere at de valgte å utelukke oss. Merk at de fem partiene aldri forhandlet politikk med Venstre. De gikk inn i politiske forhandlinger uten Venstre. Vi har til og med i ettertid offentliggjort hva som ville vært våre prioriteringer i forhandlingene. Det synes vi at vi skylder både våre velgere og de øvrige velgerne i Eidsvoll å fortelle. Er man ærlig om sine prioriteringer før forhandlinger, er det også lett å peke på hva man ikke har fått gjennomslag for.
Knut Bakkehaug, leder Eidsvoll Venstre/kommunestyrerepresentant
—
Innlegget stod på trykk i EUB 09.11, og var lagt ut på EUBs nettutgave samme dato