– Vi kan ikke stenge oss inne for å stenge de mest sårbare ute

Foto: Baard Salvesen

Innlegg av bystyrerepresentant Anna Dåsnes (V) publisert i Avisa Oslo 30.01.24:

Å gjøre oppgraderinger i bygningsmassen er et velkomment grep fra byggeiere for å gjøre flere områder i Oslo mer attraktive og tilgjengelige for innbyggerne. Men når hovedformålet med oppgraderingen er å gjøre livet enda vanskeligere for en av de mest utsatte gruppene i samfunnet, bør vi trekke i bremsen.

Ved å glasse seg inne i Storgata 33, vil vi bare ende opp med å stenge det allerede stigmatiserte rusmiljøet som oppholder seg der enda mer ute fra samfunnet. Det kan vi ikke la skje uten videre.

Alle som har gått gjennom Storgata, kan si seg enig i at det ikke er det mest attraktive strekket å legge søndagsturen. Trafikk og eksos, lukkede fasader, døde byrom og lite grøntområder er noen av hovedfaktorene som bidrar til dette. I dag legger mange av oss opp ruten slik at vi slipper å gå i Storgata, selv om det blir en liten omvei. Og om en stakkars turist tar raskeste vei fra domkirken til Nybrua, er det ikke denne turen vi håper blir flittigst delt på sosiale medier.

Her, midt mellom betongen og trafikken, har rusmiljøet valgt å oppholde seg. Ikke fordi de vil, nødvendigvis. Men de har ikke så mange alternativ. Under arkaden i Storgata 33, med litt kjærkomment ly for vær og vind, har de fått lov til å være.

Nå vil byggeier ha dem bort.

Det er forståelig at byggeier, i dette tilfellet Sparebank1, ønsker å gjøre fasaden mer innbydende. Det er åpenbart at det må gjøres tiltak for å gjøre Storgata til en gate der næringslivet etablerer seg og folk ønsker å gå i. Dette er noe både kommunen, lokalmiljøet og næringsaktører stiller seg bak. På sikt bør målet være å transformere Storgata til en levende bygate, slik vi blant annet har fått til med Torggata. Men det kan ikke gjøres om de mest utsatte sitter igjen med svarteper.

Målet til Venstre er å tilby rusmiljøet et varig oppholdssted, der man kan få ly og varme, og tilgang på fasiliteter de fleste av oss tar for gitt. Frem til dette er på plass, bør vi sørge for at menneskene det gjelder fortsatt har noen steder de får lov til å være i byen vår.

I årevis har moralisme og fordommer jaget rusmiljøet fra skanse til skanse rundt om i Oslo. Dette må vi legge bak oss.