Vedtatt på Viken Venstres årsmøte 16. mars.
Det er nå – heldigvis – et økende fokus og engasjement for naturens betydning og verdi. Det er ikke lenger et ensidig fokus på at klimatiltak vil måtte gå på bekostning av natur. Det er også en økende bevissthet om at naturen både har en egenverdi og at bevaring av den er det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene. Dette er godt begrunnet i forskning. Det internasjonale naturpanelet IPBES har lagt fram en omfattende rapport som beskriver tap av naturområder som en av vår tids største utfordringer. Enda større enn klimaendringene. Det er grunn til å erklære både klimakrise og biomangfoldkrise. Klimautvalget 2050 har levert sin NOU til regjeringen. Rapporten viser hva vi må gjøre for at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Den rapporten understøtter at naturen ikke bare er en viktig del av løsningen, men helt avgjørende for vår felles framtid. Det krever modige politikere som tør å stå i krevende beslutninger som beveger oss i riktig retning og fart mot målet.
Naturavtalen (Kunming-Montreal) forplikter Norge på å både verne 30% og restaurere 30 % representativ natur. Intakt natur og økosystemer er viktig og nødvendig. Det demper effektene av menneskeskapte klimaendringer. I tillegg fører tap av natur til store klimagassutslipp og truer det biologiske mangfoldet. I klimaavtalen Norge har inngått med EU, har Norge forpliktet seg til at utslipp forbundet med arealendringer skal stanses innen 2030. Dette er en juridisk bindende avtale som Norge har inngått. Det haster derfor med tiltak for å stanse tap av natur for at vi skal innfri egne løfter både for naturen og for klima.
Vi har flere virkemidler og vi kan forsterke mange av dem. All norsk natur befinner seg i en kommune og i et fylke, i en region. Det er derfor svært viktig at kommuneplaner og regionale planer legger til rette for at det faktiske måltallet for naturvern og naturrestaurering oppnås, og at vi stanser bit-for-bit-nedbyggingen som er den største trusselen for det biologiske mangfoldet. Målet i hver kommune, i hvert fylke – og i hver region, må være å snu trenden og helst ende på å være arealpositive. Kun på den måten kan Norge lykkes med sine målsettinger og internasjonale forpliktelser. Derfor må staten bidra til at kommuner som har basert mye av sin verdiskapning på fritidsboligbygging får delta i omstillingsarbeid som skaper verdiskapning.
I mange kommuner mangler det en god oversikt over hvor kjente, viktige og sårbare naturområder finnes. Det er områder som vi absolutt må sikre mot fremtidige arealendringer. Det er derfor et stort behov for å intensivere kartleggingen i kommunene. Fylkeskommuner kan spille en viktig rolle med å bistå kommunene i dette arbeidet. Det mangler også gode verktøy for å ha en samlet oversikt over naturområder og områder som kan restaureres tilbake til natur.
Innføring av arealregnskap og kommuneplaner som stadfester et mål om å være arealnøytrale eller arealpositive, er tiltak som vil gi rask effekt og som kan bidra stort til våre felles mål. Arealnøytralitet i arealplanlegging er først og fremst å unngå nedbygging av mer natur gjennom transformasjon av “grå arealer”. Men det kan også bety kompensasjon ved å gjenopprette eller bevare tilsvarende natur et annet sted når et område brukes til spesifikke formål som bolig- eller industriutvikling.
Noen ganger er det helt uunngåelig å bygge ned noe natur, men i dag er det altfor billig å gjøre det.
Hvis et naturområde ønskes utbygd, må det for det første kartlegges grundig for å sikre at det ikke finnes truede eller sårbare arter eller naturtyper der, deretter må området prises på en måte som gjør det mer attraktivt å utvikle “grå” arealer.
Tiden for kortsiktige gevinster på bekostning av naturen og fellesskapet må nå være forbi.
Venstre vil:
- at det innføres et system der den som nyter godt av å bygge ned natur skal betale for det.
- at det settes klimamål for utslipp, opptak og lagring av karbon i sektoren for skog- og arealbruk – mål som bidrar til at vi tar vår del av de internasjonale forpliktelsene i Naturavtalen og Norges klimaavtale med EU.
- sørge for at kommuner og fylker kartlegger sine naturområder og at alle kommuner innfører arealnøytralitet og innfører et nullpunkt i arealregnskapet (naturregnskap)
- at det etableres statlige planretningslinjer som tydelig fastholder nasjonale mål og forventninger for bevaring av viktige naturverdier
- at det etableres tydeligere og mer bindende nasjonale rammer for bruken av arealer
- styrke statsforvalters rolle for å sikre naturverdier
- at nasjonale og regionale myndigheter setter klare rammer for kommunenes ansvar i arealpolitikken slik at nasjonale mål for klima og natur blir nådd
- at staten bidrar betydelig for å bedre tilstanden i Oslofjorden (omskrive)
- kartlegge og få oversikt over all gammelskog i Norge med mål om å verne den
- at det gjøres en gjennomgang av hvorvidt gjeldende lovgivning og virkemiddelbruk i skogbrukssektoren ivaretar hensyn til opptak og lagring av karbon, og naturmangfold
- at klima- og naturhensyn i plan- og bygningsloven styrkes gjennom en oppdatering og gjennomgang av lovverket
- sikre at naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og skogbruksloven har tydeligere hjemler og kontrollregimer for å ivareta naturtyper som er viktige i et klima- og naturperspektiv
- sikre at konsekvensutredninger og naturkatlegginger bestilles av myndighetene og ikke av tiltakshaver, for å sikre uavhengighet
- styrke fylkeskommunens rolle i arealpolitikken og rollen som regional planmyndighet
- at staten gir incentiver som sikrer at kommuner belønnes for å ta vare på og restaurere natur
- at staten bidrar med midler til kommuner og fylker for å styrke arbeidet med kartlegging og restaurering av natur, både på land og under vann
- at det sikres nok midler til ordningen med frivillig vern av skog
- at det samarbeides med bønder og andre eiere om gode løsninger og om eventuell kompensasjon der deres eiendommer båndlegges. Det betyr altså mer penger til frivillig vern av skog og kanskje tilsvarende løsninger om annet areal båndlegges.