Innlegg: Hva er sentrum?

Per Aage Pleym Christensen er leder for nominasjonskomitéen for Akershus valgkrets for fylkestingsvalget i 2023, Foto: Eidsvoll Venstre

Sundets tid som Eidsvolls sentrum er forbi. Slik lyder en overskrift i nettutaven til EUB. Det er Arne fra Eidsvoll Verk som er sitert på dette. Altså Arne Halvorsen. Det er ikke sikkert overskriften er den samme når du leser dette, for avisene endrer ofte nettoverskrifter for å tiltrekke seg nye lesere.

Men selve leserinnlegget til Arne Halvorsen (fra Eidsvoll Verk) heter: «Utbygging av kommunale tjenester i Eidsvoll».

Hans poeng er at det ble politisk bestemt at Sundet skulle være Eidsvolls kommunesentrum, men den tiden må være forbi. Rett og slett fordi tyngdepunktet av befolkningen i kommunen bor rundt Råholt. Halvorsen mener det må få betydning for utbyggingen av kommunale tjenester.

Men selve leserinnlegget til Arne Halvorsen (fra Eidsvoll Verk) heter: «Utbygging av kommunale tjenester i Eidsvoll».

Hans poeng er at det ble politisk bestemt at Sundet skulle være Eidsvolls kommunesentrum, men den tiden må være forbi. Rett og slett fordi tyngdepunktet av befolkningen i kommunen bor rundt Råholt. Halvorsen mener det må få betydning for utbyggingen av kommunale tjenester.

Det er bra han understreker dette. Ellers kunne man jo tro at kommuner bør flytte sentrum med jevne mellomrom, alt efter hvor i kommunen tyngden av befolkningen bor.

Det er mulig han tenker på forslaget fra 1987, om å flytte kommunelokalene fra Badebakken (altså mellom Eidsvoll kirke og Eidsvoll stasjon) til Brensmork på Eidsvoll Verk. Kommunestyret vedtok i stedet å bygge rådhus i Sundet. Det begynner å bli noen tiår siden, men det gnager tydeligvis ennå. Sundet fikk nytt, fint rådhus. Det kom flere bygg til, og kommunens gamle sentrum fikk nytt liv. Uten at det stoppet folk fra å bosette seg på Råholt.

Det er litt ironisk at innlegget står i EUBs nettavis samtidig som en annen artikkel med overskriften «Koker: – Spennende å følge med». Den handler om planer for å utvikle området rundt Eidsvoll stasjon. Som for øvrig har fått langt flere togavganger enn før togtraséen ble lagt via Hovedflyplassen. Sundet er altså ikke bare bare preget av stengte butikker og tomme leiligheter. Men for dem som tror Eidsvoll kun handler om Råholt og ikke noe annet er dette kanskje «fake news»?

Er det antallet folk som bestemmer hva som er sentrum i en kommune? Er det at et bestemt område er såkalt handelssentrum? Eller kan det også ha noe med kommunens historie å gjøre? Fra gammelt av var Sundet et fergested, der folk ble fraktet over Vorma. Så kom Hovedbanen i 1856, landets første togstrekning gikk fra hovedstaden til Eidsvoll. Eller rettere, til Sundet. Som også ble det sydlige endepunktet for Skibladner. Skulle man videre nordover fra Hovedbanens endestasjon kunne man velge hest og kjerre, apostlenes hester – eller dampskib. Ikke så rart at Sundet vokste, ble fylt ut og bygget ut. Sjekk bildene i Fredrik Neumanns bok «Sundet i gamle glimt», så ser du at Sundet har endret seg mye opp gjennom årene. Sånn er det. Sundet er heller ikke til å kjenne igjen fra årene jeg vokste opp på Vilberg og Gruemyra (slutten av 1970-tallet). Eller fra jeg gikk ut fra Eidsvoll vgs. i 1986.

Sundet endrer seg stadig, og fortsetter å gjøre det. Rutebilstasjonen er borte og boliger bygges. Snart er Vilberg barneskole ikke å finne på sin nåværende plass. Det bygges stadig, og sentrumsplanen for Sundet er relativt nylig vedtatt (den gamle var fra 1961!). Eidsvoll er en kommune med mange små sentra, med Sundet som det historiske og naturlige sentrum. Sundet er en perle, konstaterte Knut Bakkehaug allerede for snart ni år siden.

At folk bosetter seg der det er plass og spesielt langs transportårer er ikke noe nytt, og at folk flest i Eidsvoll bor på Råholt burde ikke overraske. Det som kan irritere og provosere er at kommunens planleggere og beslutningstagere altfor lenge har latt Råholt gå for lut og kaldt vann.

Det er bra at folk på Råholt engasjerer seg i hvordan nærmiljøet er og bør være, hva slags tilbud som finnes, og spør seg om hva kommunens folkevalgte har tenkt å gjøre med utfordringene Råholt møter som følge av befolkningsveksten. Arne Halvorsen nevner flere temaer i sitt innlegg. Temaer som må finne sine svar i den nye planen for Råholt.

Det må gå an å være engasjert i hvordan Råholt skal fremstå om noen år, og hva kommunens folkevalgte vil gjøre med den nye planen for området. Uten å snakke ned Sundet. Eller er tanken at rådhuset skal relokaliseres til Råholt?

Det er bra han understreker dette. Ellers kunne man jo tro at kommuner bør flytte sentrum med jevne mellomrom, alt efter hvor i kommunen tyngden av befolkningen bor.

Det er mulig han tenker på forslaget fra 1987, om å flytte kommunelokalene fra Badebakken (altså mellom Eidsvoll kirke og Eidsvoll stasjon) til Brensmork på Eidsvoll Verk. Kommunestyret vedtok i stedet å bygge rådhus i Sundet. Det begynner å bli noen tiår siden, men det gnager tydeligvis ennå. Sundet fikk nytt, fint rådhus. Det kom flere bygg til, og kommunens gamle sentrum fikk nytt liv. Uten at det stoppet folk fra å bosette seg på Råholt.

Det er litt ironisk at innlegget står i EUBs nettavis samtidig som en annen artikkel med overskriften «Koker: – Spennende å følge med». Den handler om planer for å utvikle området rundt Eidsvoll stasjon. Som for øvrig har fått langt flere togavganger enn før togtraséen ble lagt via Hovedflyplassen. Sundet er altså ikke bare bare preget av stengte butikker og tomme leiligheter. Men for dem som tror Eidsvoll kun handler om Råholt og ikke noe annet er dette kanskje «fake news»?

Er det antallet folk som bestemmer hva som er sentrum i en kommune? Er det at et bestemt område er såkalt handelssentrum? Eller kan det også ha noe med kommunens historie å gjøre? Fra gammelt av var Sundet et fergested, der folk ble fraktet over Vorma. Så kom Hovedbanen i 1856, landets første togstrekning gikk fra hovedstaden til Eidsvoll. Eller rettere, til Sundet. Som også ble det sydlige endepunktet for Skibladner. Skulle man videre nordover fra Hovedbanens endestasjon kunne man velge hest og kjerre, apostlenes hester – eller dampskib. Ikke så rart at Sundet vokste, ble fylt ut og bygget ut. Sjekk bildene i Fredrik Neumanns bok «Sundet i gamle glimt», så ser du at Sundet har endret seg mye opp gjennom årene. Sånn er det. Sundet er heller ikke til å kjenne igjen fra årene jeg vokste opp på Vilberg og Gruemyra (slutten av 1970-tallet). Eller fra jeg gikk ut fra Eidsvoll vgs. i 1986.

Sundet endrer seg stadig, og fortsetter å gjøre det. Rutebilstasjonen er borte og boliger bygges. Snart er Vilberg barneskole ikke å finne på sin nåværende plass. Det bygges stadig, og sentrumsplanen for Sundet er relativt nylig vedtatt (den gamle var fra 1961!). Eidsvoll er en kommune med mange små sentra, med Sundet som det historiske og naturlige sentrum. Sundet er en perle, konstaterte Knut Bakkehaug allerede for snart ni år siden.

At folk bosetter seg der det er plass og spesielt langs transportårer er ikke noe nytt, og at folk flest i Eidsvoll bor på Råholt burde ikke overraske. Det som kan irritere og provosere er at kommunens planleggere og beslutningstagere altfor lenge har latt Råholt gå for lut og kaldt vann.

Det er bra at folk på Råholt engasjerer seg i hvordan nærmiljøet er og bør være, hva slags tilbud som finnes, og spør seg om hva kommunens folkevalgte har tenkt å gjøre med utfordringene Råholt møter som følge av befolkningsveksten. Arne Halvorsen nevner flere temaer i sitt innlegg. Temaer som må finne sine svar i den nye planen for Råholt.

Det må gå an å være engasjert i hvordan Råholt skal fremstå om noen år, og hva kommunens folkevalgte vil gjøre med den nye planen for området. Uten å snakke ned Sundet. Eller er tanken at rådhuset skal relokaliseres til Råholt?

Av Per Aage Pleym Christensen, Sundet-entusiast

Innlegget stod i EUBs nettutgave 12.april, og på trykk i papiravisen 13.april. Innlegget til Arne Halvorsen stod på trykk i EUBs papiravis 11.april.