Nei, Rødby og Igland, vi snakker dessverre ikke usant

(fra venstre) Tonje Lavik Pederssen (Frp), Elisabeth Holter-Schøyen (V), Lene Conradi (H), Håvard Vestgren (H) og Eva Høili (KrF)., Foto: Privat

Av Lene Conradi (H), Håvard Vestgren (H), Tonje Lavik Pederssen (Frp), Elisabeth Holter-Schøyen (V)
og Eva Høili (KrF), ordfører og gruppeledere i Asker

Nei, Rødby og Igland; styringspartiene i Asker skyver ikke styringen av egen kommune over på
regjeringen. Snarere tvert om. Vi er tvunget til å ta ansvaret for regjeringens styring av
kommuneøkonomien. Og det gjør vi. Selv om det akkurat nå er veldig krevende.

Rødby og Igland fra Asker SP skriver at Asker er en kommune med høyere inntektsnivå enn de fleste
andre kommuner. Det er korrekt. Gjennom inntektssystemet i tillegg til den ordinære progressive
beskatningen, betaler Askers befolkning allerede mer skatt enn innbyggerne i de fleste andre
kommuner.

Det er også riktig at Asker har blant landets høyeste bokostnader, og at kommunen på grunn av sin
beliggenhet på det sentrale Østlandet har store og ressurskrevende utfordringer rundt ungt
utenforskap, rus, psykiatri, kriminalitet og fattigdom.

Det nye i år er at regjeringen og stortingsflertallet i juni påførte Askers innbyggere et ekstra
skattetrekk på 256 millioner kroner. Uten overgangsordninger, uten utredning og dialog, og i strid
med nylige faglige råd. Dette på toppen av andre negative økonomiske effekter påført Askers
befolkning de siste tre årene.

Beløpet er så stort, og kommer så raskt, at det ikke kan håndteres som omstilling. Det medfører
strukturelle grep – altså forslag om nedleggelse av skoler, reduksjon av ikke-lovpålagte (men definitivt
viktige for de som mottar dem) tjenester og utsettelse av investeringer i bl.a skoler, omsorgsboliger
og sykehjem.

Men vent! Regjeringen gir tilbake 215 kroner per innbygger. 21,5 millioner kroner! (som allerede er
beregnet i de ovennevnte 256 millioner). Det monner ikke stort når den andre hånden fjerner mer
enn ti ganger så mye.

Vi ønsker ikke å senke oss til et nivå eller diskusjon om at noen snakker usant. Men det er ingen som
helst tvil om at små distriktskommuner med store kraft- og havbruksinntekter slipper unna denne
fordelingen og at noen av dem faktisk får mer. Også dette mot faglige råd.

Det er riktig at storting og regjering bestemmer kommunenes oppgaver og finansiering. Men når SP
sier at dette er et nullsumspill, så er det et spill med totalt for lite penger. Halvparten av Norges
kommuner gikk i underskudd i fjor, og mange kommuner er på vei inn i ROBEK-registeret. De
kommunene som nå får mer (ja, noen er Høyrestyrte, uten at vi helt ser relevansen), får gjennom
denne siste omdreiningen på fordelingsskruen fortsatt ikke nok, og har kuttprogrammer gående. Vår
påstand er at det hele bunner i et ønske om å holde liv i en dysfunksjonell kommunestruktur med alt
for mange små kommuner – uten vilje til å tilføre de pengene som behøves.

Rødbys og Iglands leserinnlegg fremstår først og fremst som et stort forsøk på å tåkelegge fakta. I
stedet for å forsvare regjeringens politiske hastverk burde de heller tatt på seg rollen med å forsvare
sin egen kommune, som de er valgt fra. Hva med å få til bedre overgangsordninger i det kommende
statsbudsjettet? Det kunne kanskje hindret noen av de vanskeligste kuttene.