Miljøkampanjen: Lindum skaper verdier av søppel

Den 13. mars var Drammen Venstre og stortingskandidat Rebekka Borsch på besøk hos Lindum i forbindelse med Venstre sin miljøkampanje. Miljøkampanjen, en bedre hverdag, gjør at vi i Venstre kan lære enda mer om hva hver og en av oss kan gjøre for et bedre miljø.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

Lindum logo

På Lindum ble vi tatt imot av driftssjef Aud Helene Rosenvinge og prosjektleder for FOU-virksomhet og biologi Ketil Stoknes, og fikk en spennende og svært interessant gjennomgang av konsernets sentrale arbeidsområder, forskning og drift.

Drammen Venstre besøker Lindum

Fra Venstre: Ketil Stoknes (Lindum), Yousuf Gilani, Ida Marie Brown, Rune Håndlykken, Ståle Sørensen, Aud Rosenvinge (Lindum), stortingskandidat Rebekka Borsch.

De fleste i Drammen og omegn har et forhold til Lindum som søppelsorteringsanlegg, men ikke alle kjenner til den omfattende forskningsvirksomheten som også skjer i konsernet. Det er heller ikke alle som er klar over at Lindum har datterselskaper og samarbeid over store deler av østlandet. Selskapet ble opprettet som kommunal bedrift i 1996, og ble i 2001 omdannet til AS. De har hatt en enorm vekst, fra 8 ansatte i 1996 til 100 ansatte i konsernet i 2012, og mengden avfall som bearbeides har økt fra 100 000 tonn det første året til 1 270 000 i fjor. Konsernet er også i stadig vekst. Blant annet er et nytt avfallsdeponi i Egge i Lier på trappene.

Lindums primære oppgave er å finne nye løsninger for å skape økonomiske verdier av avfall, men det fokuseres også mye på forskning innen miljøvennlig avfallssortering. Produksjon av næringsrik og miljøvennlig kompost til matproduksjon er et viktig fokusområde, og ønsket er i størst mulig utstrekning å erstatte bruken av torv, som er fossilt og avgir CO 2 ved nedbrytning, med klimanøytral kompost i sine jordblandinger. Dersom man erstatter 1 tonn torv med 1 tonn kompost, sparer man utslipp av CO 2 tilsvarende 5000 km bilkjøring. Dessuten er kompost en viktig kilde til å tilbakeføre organisk materiale til jordsmonnet som benyttes i landbruk, da årtier med lite vekselbruk og regelrett rovdrift på jorda har gjort den utarmet og lite fruktbar, noe som er et problem i store deler av verden. Lindum jobber mye med resirkulering av næringsstoffer og organisk materiale, og mineralet fosfor som på verdensbasis er en knapp og svært viktig ressurs, er et spesielt fokusområde.

Veksthuset på Lindum

Veksthuset på Lindum
Foto: Lars Andre Landås

Et prosjekt som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, er det såkalte «Food to Waste to Food»-prosjektet som er 50% finansiert av EU, og med samarbeidspartnere i Nederland og Polen. Dette prosjektet tar sikte på å utvikle selvforsynte vekstmiljøer for matplanter der ingen biprodukter går til spille eller blir sluppet ut som forurensning, et såkalt lukket kretsløp-drivhus. Kombinasjoner av ulike plantevekster, sopp og mikroorganismer er testet, og flere sammensetninger er under utprøving. Senest 7. mars kunne man se på NRK dagsrevyen hvordan Lindum har lykkes i å dyrke frem både salat, persille og jordbær med gode resultater på vekst og smak. Selve drivhuset er et canadisk patent med doble vegger der man bruker såpebobler til isolasjon, noe som fungerer både for varme og lysgjennomtrengelighet.

Les også:
EU-støtte til miljøprosjekt (lindum.no)

Noe av det vi ble mest overrasket over å høre, er at vårt lokale matavfall ikke er det samme som benyttes hos Lindum til kompostering og produksjon av biogass, men at dette faktisk blir fraktet til Sverige og bearbeidet der. Matavfallet som bearbeides hos Lindum kommer igjen fra en annen kant av landet. At matavfall sendes med lastebil på kryss og tvers gjennom Norden, virker som en unødvendig tungrodd prosess, og spiser opp mye av miljøgevinsten. Politikere har et stort ansvar for å gjøre noe med disse prosessene slik at frakt og trafikkøkning tas med i regnskapet når anbud på avfallsbearbeiding kalkuleres. Overordnede miljøgevinster og —tap må være styrende.
Lindum er blant de fremste i Norge på biologisk behandling av slam og matavfall. De ønsker å være nytenkende og finne miljøvennlige og verdiskapende løsninger til det beste for miljøet. Ambisjonene er å levere klimanøytral biogass til transportsektoren. Busser drevet på biogass er fortsatt ny teknologi med noen barnesykdommer, men det er viktig at noen kan gå foran for å få utviklet teknologien til å bli mer driftsikker. Her har Norge som et rikt land et spesielt ansvar.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**