225 millioner til lærerne

Venstre ønsker å satse mer på skolen enn Regjeringen. Derfor foreslår Venstre å styrke Kunnskapsløftet med 200 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg vil Venstre bruke 25 millioner på en prøveordning med kompetanseår for lærerne. Kompetanseåret er et friår til faglig påfyll.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


17. juni 2006
Venstre ønsker å satse mer på skolen enn Regjeringen. Derfor foreslår Venstre å styrke Kunnskapsløftet med 200 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg vil Venstre bruke 25 millioner på en prøveordning med kompetanseår for lærerne. Kompetanseåret er et friår til faglig påfyll.

Skolen er en av våre viktigste oppdragende og “dannende” institusjoner. Skal vi gi ungene våre den skolen de fortjener, må vi gi lærerne mulighet til å styrke seg faglig og pedagogisk. Venstre er glad for den brede politiske enigheten om å innføre Kunnskapsløftet, men mener likevel det er behov for en forsterket satsing.

Vi må intensivere arbeidet med å systematisk gjøre lærerne i stand til å møte utfordringene i Kunnskapsløftet. Til tross for det som er gjort er det fortsatt behov for å gi lærerne nødvendig faglig etterutdanning. Når lærerorganisasjonene påpeker dette svarer Regjeringen med å kalle lærerne for “sutrete”. Venstres svar er at lærerne er nøkkelen til en bedre skole. Det må gis god etter- og videreutdanning, spesielt i de fagene som skal styrkes i de nye læreplanene.

Kunnskapsløftet er en dugnad for å utvikle skolen vår. For Venstre er dette både et løft for skolen og et løfte til samfunnet om at utvikle skolen skal bli enda bedre. Venstres forslag om et kompetanseår for lærere er en videreføring og naturlig konsekvens av Kunnskapsløftet. Venstre foreslår derfor å tilføre Kunnskapsløftet 200 millioner, samt 25 millioner til å forberede innføringen av et kompetanseår.

Sindre Westerlund Mork
Leder i Østfold Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**