Stilte spørsmål om sykehus og klima

Helle Hundevadt, fylkestingsrepresentant for Venstre, stilte spørsmål til fylkesordføreren i fylkestinget denne uken. Her kan du lese svarene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Sykehussak

Helle Hundevadt

Foto: Privat

Helle Hundevadt stilte sprørsmål om sykehussaken, å ba om å få begrunnet sammenslåingen av Helse Øst og Helse Sør. Her er svaret:

Regjeringens begrunnelse for å slå sammen nåværende Helse Sør og Helse Øst er ønske om

• Bedre ressursutnyttelse, særlig i hovedstadsområdet
• Bedre samordning av fag- og forskningsmiljøene, særlig knyttet til Rikshospitalet, Ullevål og Radiumhospitalet
• Hindre uhensiktsmessig utbygging av parallelle funksjoner
• Skape grunnlag for en helhetlig styring og mer effektiv utnyttelse av de samlede ressurser

Hvis det nye helseforetaket lykkes i dette, vil det kunne få positive ringvirkninger for resten av landet og ikke minst for de lokale helseforetakene og for befolkningen som sokner til det nye Helseforetak Sør – Øst. Dette forutsetter imidlertid at innsparte ressurser reelt blir overført til bl.a. Sykehuset Innlandet og andre lokale helseforetak som i dag lider under en ressursmessig skjevfordeling.

Medisn, helse

Foto: Microsoft

Det nye Helseforetak Sør Øst vil imidlertid stå overfor store utfordringer:
I norsk målestokk blir dette er gigantforetak med et driftsbudsjett på anslagsvis 50 milliarder kroner og med ansvar for spesialiserte helsetjenester til godt over halve Norges befolkning. Kjernespørsmålet blir derfor om det nye helseforetaket makter å etablere en styringsstruktur med tilstrekkelig kraft til å frigjøre de ressursmessige og faglige gevinster som er forespeilet. Utfordringene er mange og krevende, ikke minst vil både geografiske og faglige interessemotsetninger bli sterke. Dette er utfordringer heller ikke vi på vårt nivå er ukjente med.

På grunn av parallell og lite helhetlig utbygging er det tendenser til overkapasitet innen flere sykdomskategorier i Oslo-området. Sammen med en økonomisk skjevfordeling bidrar dette til et sentraliserende press som på sikt vil svekke både det økonomiske og faglige grunnlaget for sykehusene utenfor Oslo. Dette er en utvikling vi ikke kan la fortsette.

Sykehuset Innlandet har med ettertrykk fremhevet skjevfordelingen innad i Helse Øst. Mye av årsaken til dette ligger nettopp i de utfordringer vi har vært vitne til i Oslo-området og som det nye helseforetaket skal ta tak i. Lykkes det nye helseforetaket, vil både Sykehus Innlandet og befolkningen i området kunne nyte godt av det.

Vi må imidlertid være realistiske: Det ligger på ingen måte noe ”automatikk” i at frigjorte ressurser kommer innlandet til gode, det være seg økonomiske midler eller spesialisert fagpersonell. Vår politiske rolle som ”vaktbikkjer” overfor det nye helseforetaket blir enda viktigere enn i dag. Vi vil møte flere og enda sterkere motkrefter enn vi er vant med i dag.

Allerede nåværende helseforetaksmodell har utfordringer med at avstanden til brukere og lokale myndigheter oppleves som lang. Stikkord som fremmedgjøring, sviktende legitimitet, demokratisk underskudd har vært brukt for å beskrive dette. Disse utfordringer blir neppe mindre ved den nye foretaksmodellen.

Dette vil stille ekstra store krav til oss som politikere både på regionalt og lokalt plan. Det blir mer maktpåliggende enn noen gang at vi oppnår god dialog på alle nivå i det nye helseforetaket, både regionalt og lokalt. Vi må både skaffe oss innflytelse og vi må være villige til å bruke den.

Ett er i hvert fall sikkert: Dagens skjevfordeling både i økonomisk forstand og når det gjelder fordeling av legespesialister kan ikke fortsette. På denne bakgrunn ønsker jeg det nye helseforetaket lykke til. Vi vil følge det med argusøyne.

Klima
Representanten Hundevadt har med bakgrunn i fylkeskommunens klima- og energiplan for 2003-2010 og den pågående rullering av denne stilt følgende spørsmål:

a) Hvor mange kommuner i Oppland har arrangert energidag i 2006?
b) Hvor mange kommuner i Oppland la fram klimaregnskap i 2005?
c) Hva gjør Oppland fylkeskommune for at alle private virksomheter i Oppland skal legge fram et klimaregnskap i 2008?
d) Hvor mange kjøretøy beregnet for lav- og nullutslipp har Oppland fylkeskommune i sitt eie?
e) Har Oppland fylkeskommune avtale med et oljeselskap for fylling av drivstoff, og er i så fall biodrivstoff spesielt nevnt i en slik avtale?
f) Vil Fylkesordfører legge møter til tider og steder man kan nå med bane/buss?

Natur

Foto: Luth

Både disse og andre spørsmål vil jeg anta at komité 1 for tiden drøfter i sitt arbeid med å rullere gjeldene klima- og energiplan. Jeg skal likevel så langt jeg kan svare på de spørsmål som Venstre her har stilt, men i respekt for komiteens arbeid håper jeg at den klimapolitiske debatten i fylkestinget og konkretiseringen av våre tiltak utstår til innstillingen fra komiteen foreligger.

Det er 5 kommuner i Oppland som har arrangert energi- og miljødag hittil i planperioden for klima- og energiplan for Oppland, gjeldende for 2003-2010.

3 kommuner har utarbeidet klimaplaner med oversikter og statistikk som tilsvarer det som finnes i et klimaregnskap. Dette arbeidet vil bli fulgt opp i rulleringen av klimaplanen, og fylkeskommunen vil også som planmyndighet ta spørsmålet opp i forbindelse med rådgiving vedrørende kommuneplanens samfunnsdel. I tillegg vil miljø og klima være er en naturlig del av gjennomføringen av Fritt Fram og Regionalt handlingsprogram.

At alle private og offentlige virksomheter og bedrifter innen 2008 skal ha egne klimaregnskap er en svært ambisiøs målsetting. Som kjent har vi heller ingen hjemmel eller myndighet til å gi private virksomheter og kommuner pålegg verken på dette eller andre områder. Likevel mener jeg dette er en viktig sak og regner med at tiltak som kan stimulere til at klimaregnskaper utarbeides blir nærmere vurdert i forbindelse med rulleringen av klimaplanen vår.

Fylkeskommunens kjøretøypark er av begrenset størrelse. I hovedsak befinner disse kjøretøyene seg i de videre gående skoler, og bruken av dem er forholdsvis beskjeden. Fylkeskommunen har rammeavtaler for levering av kjøretøydrivstoff med Statoil Norge AS, AS Norske Shell og Hydro Texaco AS. Da avtalene ble inngått ble det ikke stilt krav til biodrivstoff, ventelig fordi antall dieseldrevne kjøretøyer utgjør en liten andel. Oppland fylkeskommune v/sentraladministrasjonen skal gjennomgå resertifisering for miljøfyrtårn i løpet av våren. I denne forbindelse vil spørsmål vedrørende Oppland fylkeskommunes miljøkrav bli gjennomgått.

Det er viktig at vi gjør tiltak med vår egen kjøretøypark, men ennå viktigere er det at vi når våre mål for utslippene fra kollektivtransporten. Det er inngått avtaler med busselskapene om bruk av biodiesel, og i dag har bl.a alle lokalruter og busser i Gjøvikregionen en innblanding av biodiesel på 5 %. I forbindelse med innkjøp innen kollektivtransporten i Lillehammerregionen inneværende år vil miljøkrav bli innarbeidet tilsvarende.

Når det gjelder spørsmålet om å legge møter til tider og steder man kan nå med bane/buss, så vet vi at fylkeskommunen har et godtgjøringsreglement som sier at det fortrinnsvis skal brukes kollektivtransport til møter. Jeg vil anta at oppfølgingen av dette vil bli vurdert av komité 1 i arbeidet med rullering av klimaplanen.

Avslutningsvis vil jeg understreke betydningen av at vi alle tar inn over oss det store alvoret i budskap fra FN og verdens fremste klimaforskere om den globale oppvarmingen av kloden vår. Oppland var det første fylket som utarbeidet en egen klimaplan, men utviklingen går raskere enn de fleste har forutsatt – bare etter at vi i høst vedtok at klimaplanen skulle rulleres, har ny kunnskap bidratt til at alvoret i klimautviklingen er ytterligere forsterket. Sett i den store sammenheng er det selvsagt beskjedne tiltak vi som fylkeskommune kan bidra med for å bedre det globale klimaet, men det gjør det ikke mindre viktig at vi alle tar et felles løft. Da må Oppland fylkeskommune bidra som best vi kan på alle de områder der vi har ansvar og påvirkningskraft. Derfor er det et viktig arbeid som nå skjer med rulleringen av klimaplanen i komité 1.

Se også referat fra fylkestinget

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**