Et liberalt samfunn

Sosialliberal politikk er den politikken som er i stand til å balansere mellom individets frihet og ansvaret for fellesskapet og hverandre, skriver Sindre W. Mork med bakgrunn i nytt prinsipprogram som skal behandles på Venstres landsmøte.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Alle mennesker har behov for å høre til i et fellesskap. Det er sammen med andre hver enkelt kan finne og forme sin egen vei til et godt liv.

Venstre er det sosialliberale partiet i norsk politikk. Når Venstre dannes i 1884 er frihet for den enkelte supplert med ansvar for hverandre den sosiale liberalismens kjerne. Dette danner grunnlaget for innføringen av folkestyret, utbyggingen av den offentlige skolen og begynnelsen på velferdsstaten.

Den sosiale liberalismen vokste fram med krav om en aktiv stat for å skape sosial rettferdighet og reell frihet for alle. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet. Et samfunn som er åpent, desentralisert og mangfoldig gir størst rom for det. Liberalismens grunnleggende ideer om menneskerettigheter, maktspredning og samfunnsorganisering har bidratt til å utvikle vårt demokrati.

Liberal politikk tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Liberal politikk skal være et utålmodig arbeid for rettferdige løsninger. Liberal politikk må forsterke og videreutvikle det som gir den personlige friheten og den sosiale rettferdigheten et reelt innhold — det liberale systemet.

Dette har fire grunnpilarer:
Demokratiet — som gir borgerne den endelige makten i samfunnet og etablererer politiske spilleregler som gjør det mulig å kontrollere myndighetenes maktutøvelse og forandre samfunnet på fredelig vis.

Rettsstaten — som gir likhet for loven, garanterte rettigheter og alminnelig rettssikkerhet gjennom uavhengige domstoler. Rettsstaten setter også grenser for maktutøvelse, enten det gjelder staten, organiserte interesser eller enkeltmennesker.

Markedsøkonomien — som gjennom åpen konkurranse, eiendomsrett, innovasjon og forbrukervalg skaper valgfrihet og velstand og på sitt beste også sprer makt og bidrar til desentralisering.

Det uavhengige sivile samfunnet — som omfatter alle former for frivillig samarbeid og samfunnsdannelse mellom mennesker basert på felles interesser og verdier. Det sivile samfunnet omfatter blant annet selvstendige organisasjoner, kulturlivet, tros- og livssynssamfunn samt den kritiske offentlighet som mediene og andre bidrar til å skape.

Venstre ser disse pilarene og deres mangfold av selvstendige organisasjoner og institusjoner som frihetens infrastruktur. Hver på sin måte bidrar de til utvikling i samfunnet. Samtidig griper de inn i hverandre og setter grenser for hverandre. Rettsstatens vern om minoriteter forhindrer som eksempel et tilfeldig flertall i en demokratisk forsamling å frata et mindretall grunnleggende rettigheter.

Velferdssamfunnet er skapt i samspillet mellom disse grunnleggende samfunnsinstitusjonene. I dag er det naturlig å se velferdssamfunnet som en fundamental forutsetning for et mangfoldig og inkluderende samfunn. Her er den offentlige fellesskolen den mest sentrale institusjonen. Den er samfunnets viktigste redskap for kunnskap, dannelse og sosial utjevning.

I et liberalt samfunn gir staten en hjelpende hånd til den som har falt utenfor eller har problemer med å bli inkludert i fellesskapet. Men så slipper den taket og lar mennesker bestemme den videre veien selv. Liberal tenkning står i motsetning til ideologier som fortsetter å styre mennesker eller knapt strekker ut en hånd i det hele tatt.

Sosialliberal politikk er den politikken som er i stand til å balansere mellom individets frihet og ansvaret for fellesskapet og hverandre. Den sosiale liberalismen står aldri stille, men er i stadig utvikling.

Sindre Westerlund Mork
Landsstyremedlem i Venstre
Leder av Østfold Venstre
1. kandidat til fylkestinget

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**