Statsbudsjettet 2009: Regjeringen satser ikke for framtida

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 bidrar ikke samlet sett til at rentene kan gå ned så raskt og så mye som nødvendig. En nedgang i renten vil nok likevel komme som en følge av at andre sentralbanker nå har senket sin.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Ingen framtidsrettede grep
Jeg er skuffet over at Regjeringen ikke tar viktige grep som viser vilje til nødvendig omstilling. Med tidenes økonomiske spillerom og rent flertall i Stortinget, burde Regjeringen ha vist lederskap overfor de store utfordringene, og vist vei inn i kunnskaps-Norge, lavutslipps-Norge og nyskapings-Norge. På alle disse områdene har Regjeringen vært en sinke.

Penger

Foto: hl

Omlegging av skattesystemet fra rød til grønn skatt er helt fraværende, det er ingen målrettet satsing på nyskaping, innovasjon og det miljøvennlige næringslivet. Det er dette som skal sikre velferden i framtiden, og den nødvendige omstilling og modernisering av offentlig sektor er like fraværende som den har vært i hele denne regjeringsperioden.

Klimaforliket
Jeg er fornøyd med at Regjeringen i all hovedsak følger opp det offensive klimaforliket som Venstre, Høyre og KrF fikk regjeringspartiene med på, men er skuffet over manglende satsing på fornybar energi. Venstre har heller ingen forståelse for at regjeringen velger å bruke 200 mill. kroner i 2009 til petroleumsaktivitet i de sårbare områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette området må vernes mot slik aktivitet.

Utdanning og forskning
Innenfor skolefeltet er det bemerkelsesverdig at man ikke legger større vekt på rekruttering av lærere, som er den største utfordringen norsk skole står overfor. Utdanningsforbundet har vist at vi mangler om lag 1000 lærere årlig i årene som kommer, og vi vet at gjennomsnittalderen på lærerne vi allerede har i skolen er høy. 50 mill. kr. til rekrutteringstiltak blir da for puslete.

Når det gjelder tiltak for de lærerne som allerede er i skolen, foreslår egentlig bare regjeringen å videreføre satsingen på kompetanseheving som lå inne i Kunnskapsløftet, mens Venstre mener det er behov for et reelt videreutdanningsløft.

Den varslede veksten i bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren uteblir. Regjeringen gjør ikke annet enn å rette opp sitt eget famøse hvileskjær, og det er det minste man kan forvente. Venstre ønsker større langsiktighet i forskningssatsingen. Det innebærer blant annet at Forskningsfondet må økes med mer enn det Regjeringen foreslår. Hvor er kraften og langsiktigheten som skal bygge et kunnskapssamfunn for framtida?

Velkommen etter
Jeg registrer likevel med interesse at Regjeringen foran et valgår fremmer en rekke av de forslagene som regjeringspartiene tidligere har stemt ned når Venstre har foreslått dem. Dette gjelder for eksempel økte sparebeløp i BSU-ordningen, økte bunnfradrag i arveavgift og formuesskatt, oppheving av inntektsbegrensninger for 68- og 69-åringer, økt lærertetthet før flere undervisningstimer, oppretting av hvileskjæret i forskning og høyere utdanning samt satsing på kollektivtransport i og rundt de største byene.

Sindre Westerlund Mork
Leder i Østfold Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**