Hvis karakterer i seg selv gir økt motivasjon, hvorfor ser vi ikke da denne effekten ved overgangen til ungdomsskolen i dag? Vi ser jo heller tvert imot en dalende motivasjon disse årene.
For de sterke elevene kan karakterer bli en sovepute. De får gode karakterer uansett. De dårlige derimot blir dømt uten å se sine resultater i sammenheng med sitt eget potensiale.
Skolen jobber med gode vurderinger selv om det ikke settes karakterer. En god vurdering sier både noe om elevens ståsted i forhold til et gjennomsnitt, elevens personlige utvikling og noe om veien videre. Den sier noe om hva eleven er god/mindre god i innenfor det enkelte fag. Som eksempel vansker med divisjon med flersifrede tall mens man kan være god i geometri.
Det finnes en gruppe elever som ikke vil få gode karakterer uansett innsats. Disse elevene ser vi i dag mister motivasjonen på ungdomskolen. Med karakterer i barneskolen kan dette skje enda tidligere.
Det er viktig med gode tilbakemeldinger til både barn og foreldre. Klare mål er viktig for motivasjonen. Skolen er nå godt i gang med å lage gode rutiner med nasjonale prøver, regelmessige kartleggingsprøver, muntlige og skriftlige evalueringer. Jeg tror vi er bedre tjent med å fortsette dette arbeidet.
Målet er å heve den norske skolen. Da bør vi satse på kompetente lærere som kan støtte og utfordre elevene. Som kan sette elevenes resultater inn i en bredere sammenheng. Å innføre karakterer igjen i barneskolen vil bare øke byråkratiet for lærerne uten å ha effekt på læringsutbyttet.
Sindre Westerlund Mork
2. kandidat før Østfold Venstre