Jeg må bytte bil og ser meg om etter et klimavennlig alternativ. Bilen jeg har er 4 år gammel og har gått 150 000 km. Selv om jeg av og til bruker sykkel så monner det lite på klimaregnskapet. Jeg må ha en bil som bruker lite og slipper ut lite CO2. Den jeg har bruker mellom 0,48 og 0,58 på mila Stort sett blir det meg, sakspapirene og mobiltelefon, som er på tur. Hva slags bil skal jeg kjøpe?
En batterikasse av hardplast er ikke aktuell når jeg bor i ei fjellbygd i Valdres med 20 km til kontoret og 120 km til Lillehammer. Jeg må komme fram, ha det varmt og trygt og ikke risikere å bli stående på Torpaåsen en vinterdag med flatt batteri. Teknologien utvikler seg fort, men foreløpig er de rene el-biler ikke aktuelle i forhold til mitt behov.
Like viktig som forbruket er utslippet av Co2. EU-kommisjonen vil pålegge bilprodusentene å lage nye biler som slipper ut gjennomsnittlig 120 gram CO2 per kilometer innen 2012. I dag er gjennomsnittutslippet fra europeisk nye biler rundt 163 gram CO2 per kilometer. Det ville være feil å kjøpe ny bil nå, som ikke er innenfor de kravene.
Kjøpe bil er ikke lett. Det er mye penger og mange valg. Det burde vært lett dersom du ser på det som et framkomstmiddel som skal frakte deg fra A til B på billigst mulig måte. Likevel er livsstil og image minst like viktige ingredienser i valget av biltype. Sporty livsstil krever 4- hjulstrekker, intellektuelle kjører fransk bil, jegere har pickup og folk fra Lomen kjører Opel. Tøffe 50 åringer (som jeg er sjølv) virkeliggjør guttedrømmen med å kjøre kabriolet. Bestemødre kjører tøffe SUV-er og oldemødre kjører Suzuki Baleno.
Som kandidat for miljøpartiet Venstre, har jeg et kriterium som blir viktigere enn alle de andre. Valg av en motortype med minimalt utslipp er mitt bidrag til klimakrisen og mitt ansvar. Med det utgangspunktet har jeg prøvekjørt miljøbiler de siste månedene. Det har vært strøkne hybrider, gjerrige franske modeller og elegante tyske. Mange med meg synes bilkjøp er moro. Jeg har stort sett prøvekjørt på strekningen fra Valdres til mjøs-området, for å ha sammenlignbare forhold. Det har vært en nedslående opplevelse. Har teknologiutviklingen stått stille? Det finnes knapt en leveringsklar bil med lavere forbruk eller utslipp enn min 4 år gamle stasjonsvogn. Bilbransjen må ha sovet i timen. Har de ikke fått med seg at hele verden skal omstilles til mer klimavennlige løsninger? Jo da, neste års modeller, de har forbedringer, men det som bys fram nå er stort sett den samme teknologien som for fire år siden, når det gjelder utslipp og forbruk.
De fleste bilbrosjyrer forteller om fart, framkommelighet og fritid. Utslipp- og klimaspørsmål har liten plass på de glansa sidene. På første spørsmål til bilfirmaene ble de noe flakkende i blikket, når miljø var viktigere enn fart. Bilselgerne er omstillingsdyktige og hyggelige folk. De skaffer opplysninger om det meste, men de kan ikke annet enn å innrømme at det er først om noen måneder at forbedra miljøbiler er på markedet.
Men tilbake til valget. Hva skal man velge når man vil ha alle fordeler ved en trygg og behaglig bil som samtidig er klimavennlig og som skal gå 40000 km det neste året?
Kanskje må jeg velge en bruktbil i påvente av at bilbransjen har kommet opp med ny teknologi.
Med hilsen Eivind Brenna, stortingskandidat for Venstre i Oppland