Landbruket og avfallssektoren/søppeldeponier står for en vesentlig del av klimagassutslippene i Norge og globalt. Gjennom å behandle slam, gjødsel og organisk avfall i biogassanlegg, kan utslippene fra denne sektoren reduseres. Metangass og lystgass er klimagasser med hhv 23 og 296 ganger større negativ effekt som drivhusgass enn CO2. Gassene oppstår naturlig i deponier, i gjødselkjellere og etter at gjødsla spres på jordene. I biogassanlegg blir biogass samlet opp på en kontrollert måte og kan brukes som en energigass i steden for å slippe ut i atmosfæren. Biogassanlegg er derfor et effektivt klimatiltak som reduserer utslipp samtidig som det produseres fornybar energi.
– For Mjøsa er det ikke viktig at Skbiladner alene går på biodrivstoff. Derimot er det mye viktigere at tilførselen av næringgsalter, i hovedsak fra landbruket rundt Mjøsa, blir redusert. Hvis vi i tillegg kan produsere et mer miljøvennlig drivstoff, er det mye vinn-vinn, sier Ketil Kjenseth.
– Norge ligger langt etter Tyskland, Danmark og Sverige i utbygging av biogassanlegg. I Tyskland har de over 3700 biogassprodusenter. Nå er det på tide å komme i gang også i Norge, sier Kjenseth og mener staten må bidra i en startfase.
– For Skibladner sin del kan den konvertere til ordinær biodiesel eller GTL allererde i morgen. Det er bare økonomien som gjør at de ikke lar være, tror Kjenseth. Han mener staten nå må slutte å subsidiere oljeselskapenen for å produsere gammeldags diesel og gi samme avgiftsfritak på syntetisk framstil biodisel.