Skaper et skogkjøp vekst i næringslivet i Hedmark? Selv med et pragmatisk syn på offentlig eierskap kan vel ingen hevde at det gir flere arbeidsplasser i skogen. Forvaltning og drift må uansett skje lokalt selv om eieren er i Finland. Skog kan aldri flyttes. Våler og Trysil ønsker å kjøpe en skogeiendom verdsatt til mer enn en milliard kroner fra Borregaard. Kommunalt eierskap fører ikke til mer foredlingsindustri. Selv med skogeiernes direkte eierskap i Norske Skog er det markedet som bestemmer hvor det skjæres, høvles og lages masse. Det skilles gjerne mellom finansielle investeringer som betyr passivt eierskap og riktig avkastning og risiko, og industrielle investeringer der eieren kan tilføre virksomheten kompetanse. Som finansiell investering tviler vi på at skogen kan betjene rentekostnadene som kommunene pådrar seg. Som industriell eier tror vi at de fleste eiere ville være mer kompetente og aktive enn kommunene.
Hvis vi ønsker nyskaping og vekst i Hedmark er skogen feil sted å plassere kapitalen vår. Hedmark Fylkeskommune har laget "Plan for innovasjonsstruktur i Hedmark". Kort sagt "hvordan få noe til å skje". Planen peker på behovet for produktutvikling, endringer i produksjonsmetoder og i bedriftenes organisering. Det er en god analyse og endringene krever bedre utdanning, profesjonelle eiere med kapital og god infrastruktur. Planen legger stor vekt på offentlige programmer for forskning, utvikling og tilskudd. De er ikke uvesentlige men vi tror den enkeltes holdninger til å skape noe er langt viktigere. Hedmark har vært preget av offentlig styring og planverk. Nyskaping kommer ikke derfra. Nyskaping kommer når enkelpersoners har vilje til å ta risiko – og arbeide hardt for å bli best. Gründeren trenger kompetanse, gode rammebetingelser og et minimum av unødvendige reguleringer.
Hva kan politikerne gjøre for å fremme vekst og omstilling? De kan tilrettelegge et godt og desentralt studietilbud som fremmer livslang læring der vi bor. Lokalpolitikerne kan påvirke lovreguleringer, særlig innen jord og skog, som hindrer endring og utvikling. Det er et paradoks at lokale skogeiere må gjennom en papirmølle for å kjøpe 100 mål, mens Borregaardeiendommen på en million mål omsettes fritt. I lokale spørsmål som gjelder næringslivet kan politikerne innta en aktiv ja-holdning. Det betyr ikke å bare si ja til en søknad, men også spørre den næringsdrivende om det er mer kommunen kan bidra med. God kommunikasjon er aller viktigst for næringslivet. Politikerne våre har vist at de oppnår resultater når de legger tyngden inn i nasjonale prioriteringer innenfor vei, flytilbud og jernbane. Det skaper vekst i Hedmark.
Vi må ta Hedmark Fylkeskommune på ordet når de påpeker bedrifters omstillingsbehov — selv om det noen ganger koster arbeidsplasser på kort sikt. Det offentlige kan gjøre mye for næringslivet men da må vi ikke kjøpe skog.