Venstre avholder sitt landsmøte i Trondheim til helga og fra Hedmark deltar følgende delegasjon:
Delegater:
Erik Ringnes — delegasjonsleder
Sjur Skjeævesland – Hamar
Stein Hoset – Alvdal
Kine Reiersen – Ringsaker
Stein Frøysang — Hamar
Lars Petter Hegglund – Åsnes
Randi Vingeslgård — Tynset
Andreas Noer — Kongsvinger og Unge Venstre
Observatører:
Inger Noer — Kongsvinger
Magnus Løken — Elverum
For flere opplysninger eller kommentarer: kontakt Erik Ringnes på tlf 91808486
Line M Rustad fra Elverum er foreslått som leder av Venstres nasjonale valgkomite for 2012
Erik Ringnes vil også holde et innlegg under generaldebatten som understøtter uttalelsen om : "Nei til statlig utrydding av mennesker med avvik"
Hedmark Venstre har sendt inn følgende 2 forslag til politiske uttalelser:
Nei til statlig utrydding av mennesker med avvik
Venstre går imot endring av bioteknologiloven. Loven skal revideres i høst og det pågår nå en debatt i forbindelse med ønsket om å innføre tilbud om tidligere ultralyd. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ønsker at alle gravide skal få ultralyd i uke 12. Det argumenteres med at mange ressurssterke gravide i dag oppsøker private klinikker for å få dette tilbudet og bruker ønsket om likebehandling som argument. Arbeiderpartiet tar imidlertid ikke opp de alvorlige etiske problemstillingene som ultralyd på dette tidspunktet reiser.
Uke 12 er ikke tilfeldig valgt. Uke 12 er ideell for å avdekke kromosomfeil, som Downs syndrom og Trisomi. Danmark har innført ultralyd i uke 12 og erfaringene derfra viser at nesten alle fostre med Downs Syndrom nå blir tatt bort.
Venstre ønsker ikke en statlig kartlegging og systematisk utrydding av barn med Downs syndrom. Venstre vil gi rom for et mangfold av mennesker og vil at stat og kommuner skal være tilretteleggende og inkluderende på en måte som gjør det mulig for alle kvinner å bære frem sine barn uten bekymring for følger av mulige funksjonshemminger. Venstre mener den foreslåtte lovendringen fører til at Norge blir et sorteringssamfunn hvor staten aktivt bidrar til å fjerne fostre med avvik. Samfunnet vil bli fattigere og kaldere uten at det også er rom for mennesker med Downs syndrom eller andre avvik.
Forslagsstiller: Hedmark Venstre
Norge trenger et offensivt og robust landbruk
Venstre mener Norge trenger et sterkt landbruk som ivaretar innbyggernes matvaresikkerhet, skjøtsel av våre kulturlandskap, sikrer et naturmangfold og som sørger for en miljøvennlig matproduksjon. Landbruket er i sterk endring, noe som forventes å prege stortingsmeldingen om landbruk som regjeringen skal legge fram i vår. Venstre mener signaler fra regjeringshold kan gi grunn til bekymring og særlig uttalelsene fra statsministeren om at alle inntekter i landbruket skal tas med i den nye stortingsmeldinga. Hvis både bierverv, leieinntekter og andre lønnsinntekter skal tas inn som en del av inntektsmålsettingen, vil det redusere stortingsmeldinga til et forsvarsdokument som skal vise positiv inntektsutvikling og som dermed ikke svarer på landbrukets store utfordringer. Inntektsmålene må utformes slik at hver enkelt produksjonsgren blir lønnsom. Venstre vil understreke følgende momenter som bør ha særlig oppmerksomhet ved utformingen av framtidas landbrukspolitikk:
1) Matjordarealet krymper — jord må dyrkes
Matjordarealene i flere av de beste landbruksområdene er under press grunnet utbygginger. Samtidig går marginal dyrkingsjord ut av produksjon på grunn av dårlig arrondering. Norge er blant de land med minst produktiv matjord per innbygger. Venstre forventer at landbruksmeldingen har som forutsetning at matjord som omdisponeres til utbyggingsformål skal erstattes med nytt oppdyrka areal med samme produksjonsverdi, fortrinnsvis i samme område som det omdisponerte arealet ligger. Dessuten forventer Venstre en generell satsing på nydyrking gjennom målrettede tilskuddsordninger, som prioriterer områder av landet hvor det er naturlig å videreutvikle kornproduksjon og grovfôrbaserte husdyrproduksjoner.
2) Landbruksmeldingen må ha tydelige produksjonsmål
Det er reist tvil om regjeringen vil videreutvikle og fornye produksjonsmålene for landbruket. Venstre mener det vil være svært uheldig om det ikke settes klare produksjonsmål for norsk landbruk. Særlig er det viktig på basisområdene for sikker matforsyning til befolkningen. Venstre mener det er helt uakseptabelt om det ikke settes klare produksjonsmål for mjølk- og kjøttproduksjon, matkorn, fôrkorn og poteter.
Venstre mener at framtidsretta produksjonsmål for landbruket må ha parametere både for grad av sjølforsyning innenfor de ulike produksjonene og for netto produsert energi.
3) Overføringene må videreføres på dagens nivå
Venstre mener norsk landbruk sammenliknet med andre land i Europa har struktur- og klimaulemper som tilsier at importvernet må opprettholdes og at overføringene videreføres på dagens nivå.
4) Det må investeres mer i kapitalintensive husdyrproduksjoner
De største endringene i landbruket vil trolig skje innenfor de kapitalintensive husdyrproduksjonene, særlig gjelder det mjølkeproduksjon og kombinerte mjølk- og kjøttproduksjonsvirksomheter. Dette er langsiktige, kapitalkrevende og komplekse produksjoner, blant annet som følge av framtidas husdyrforskrifter. Produksjonen stiller dessuten stadig høgere krav til faglig dyktighet fra næringsutøverne. Venstre mener det nå må satses langt sterkere på å fornye driftsapparatet slik at dyktige brukere opplever det både faglig meningsfylt og økonomisk lønnsomt å bli i næringa. Dette forutsetter bedre låne- og tilskuddsordninger til nye og moderne driftsanlegg for mjølkeproduksjon. Venstre mener samdrifter i mange tilfeller er tjenlige og krever derfor at driftstilskuddet til mjølkeproduksjon ikke tas bort umiddelbart ved overgang til samdrift, men i stedet fases ut i løpet av samdriftas fem føste driftsår.
5) Kornproduksjonen må økes
Produksjonen av fôrkorn har sunket mens forbruket av kraftfôr har økt med 16 prosent siden 2000. Importandelen har derfor økt og andelen norsk korn i kraftfôret utgjør nå bare 48 prosent mot 68 prosent for 10 år siden. Produksjonen av matkorn har imidlertid økt noe. Det mest bekymringsfulle er at kornarealet i Norge er redusert med 8,8 prosent siden 2000. Venstre mener det vil være uforsvarlig hvis denne negative trenden fortsetter, både av hensyn til sjølforsyningsgraden av korn og for verdiskapingen utover landet. Nedgang i kornareal har flere årsaker, blant annet omdisponering/nedbygging av matjord, avvikling i forbindelse med generasjonsskifte og omlegging til andre produksjoner grunnet dårlig arrondering. Kornproduksjon krever store sammenhengende arealer for å sikre lønnsomhet. Tross omfattende strukturendringer er lønnsomheten lav. Venstre mener at hovedelementene i kanaliseringspolitikken må videreføres i den kommende landbruksmeldingen samt at målprisene for alle kornslag må økes ved framtidige forhandlinger. Dette vil kunne forutsette nedskriving av prisen på fôrkorn.
Forslagstiller: Hedmark Venstre