Helse og velferd – lokale utfordringer

Helse og velferd — lokale utfordringer
Det var temaet Oppdal Venstre hadde på sitt åpne møte i Kommunestyresalen torsdag 28.04.2011.
Temaet er svært aktuelt i forhold til Samhandlingsreformen og spesielt i forhold til samhandlingsprosjektet i Orkdalsregionen (SiO). Oppdal er en av tretten kommuner som deltar i dette prosjektet. Videre ønsket en orientering om utviklingen av/ bygging av Distriktsmedisinsk senter (DMS) i Oppdal. Folkehelsearbeid /forebyggende arbeid står også sentralt i Samhandlingsreformen. Kommunelege Rolf Kr. Mathisen, leder for Vekst/ODMS Johan Veggen og leder for miljøretta helsevern Vigdis Thun , hadde sagt seg villig til belyse de ulike temaene.
Det møtte representanter fra de fleste politiske partier i Oppdal sammen med flere andre interesserte fremmøtte. Til sammen var det over 20 personer til stede.
Mathisen tok utgangspunkt i to hovedsatsingsområder som var sentrale for ideen bak helsereformen.
1. Helsetilbudet kan ikke reduseres, men gjøres billigere.
2. Forebygging i alt det man tenker.
Det ble vist kurver på hvordan utgiftene ville akselerere fram mot år 2030. De viste at takten på utgiftene er så stor at Norge ikke kan klare dette.
Pasientforløpet
Mathisen kom spesielt inn på pasientforløpet og hvordan dette fungerer. Dersom dette fungerer dårlig, er det svært kostnadskrevende. Pasienten går helst først til sin fastlege med sine plager, men behandlingen virker jo ikke alltid så pasienten vil ofte måtte frekventere fastlegen på nytt. Og det skjer heller ikke så sjelden at pasienten også må benytte seg av legevakten. Hos legevakten er informasjonen ofte mangelfull, da legevakten og fastlegen ikke har samme datasystem. Det har heller ikke sykehuset og legevakten. På grunn av dette blir det nok en del unødige innleggelser i sykehus. Dette er også kostnadsdrivende. Det ble stilt spørsmål fra salen hvordan en skal få til dette, men det kunne ingen svare på. Dette er en stor utfordring å få til bedre pasientflyt. Videre påpekte Mathisen at i det nye lovverket som kommer så står det at kommunen selv skal ha et akutt tilbud.
Legevakt
Samhandlingsreformen i Orkdalregionen (SiO), som Helseforetaket har bestemt Oppdal skal tilhøre, er et stort distrikt med 13 kommuner. Her pågår nå et utredningsarbeid. Resultatet skal legges fram for kommunestyret 6. september. Hvor dette arbeidet står i dag var det ingen som kunne si noe om. Det som imidlertid kom fram og som vi før bare hadde lest om i lokalavisene, var at de samme kommunene hadde tenkt å inngå samarbeid om legevaktordningen i Orkdal ( LiO). Det vil for Oppdal sitt vedkommende si at på sen kveld og gjennom natta vil det ikke være tilgang på stedlig legevakt. Legevakten vil være stasjonert på Orkdal sykehus og vil måtte rekvirere pasienten til behandling i Orkdal, dersom denne trenger legehjelp. Hvordan dette blir ordnet, bestemmes naturligvis av tilstanden til pasienten og hvilken hast det har for pasienten. Det ble antydet at legevakta ved Orkdal sykehus skulle starte kl 20.00. Arne Opdahl refererte til kommuner som alt hadde gjennomført slik sentralisering, og at de der var rimelig fornøyde. Om det vil fungere for Oppdal gjenstår å se.
Oppdal Distriktsmedisinske Senter (ODMS)
Johan Veggen tok oss med på ei reise gjennom tegningene for ODMS. De var innholdsrike og han presiserte at det var viktig med en sentrumsnær etablering. Foretakets formål; Å eie, drive og utvikle helserelaterte bygningslokaler og få til størst mulig samlokalisering. Legespesialistene vil fortsatt ha kontorer her, men de må kanskje finne seg i å dele kontor. Fastlegene, medisinsk rehabilitering, fysioterapeuter og div. andre aktører vil få kontorer i senteret. Røntgen og kommunal akuttstue blir flyttet hit fra Helsesentret. Det blir eget rom for vaktlegen og for hjelpepersonell. Disse lokalene blir lagt tett opp mot ambulansetjenestens personell og biler. Veggen presiserte at Oppdal kommune vil få 25 % av arealet i senteret. For handlingsprogrammet 2012, må det bevilges 1,3 mill kr til dette formålet fra kommunen. Når DMS er utbygd med flere funksjoner, blir det vesentlig flere ansatte og større trafikk i området. Ambulansene er også tenkt plassert i samme bygget. På spørsmål om det ikke ville bli problemer med stor øking i antall personer og ferdsel av ambulanser, svarte Veggen at det var vurdert, men at det ikke var noen aktuell problemstilling.
Folkehelsearbeid
Vigdis Thun hadde flotte plansjer med god oversikt over om hva som inngikk i Folkehelsearbeidet i Oppdal. Hun sa at det hittil har vært et ganske usynlig arbeid, men i forbindelse med Samhandlingsreformen og krav i de nye helselovene vil arbeidet bli mer og mer synlig.
Utviklingen startet i 2003 med FYSAK (Fysisk aktivitet). I 2011 har det vært 50 % stilling knyttet til FYSAK, men fra 2012 blir det igjen bare 20 % stilling. Det viktige som har skjedd er at det har blitt et bredt folkehelsearbeid og at det nå er kommet med i kommuneplanen og handlingsplaner. Det har vært mye arbeid på frivillig basis og idealistisk grunnlag. Vigdis Thun berømmet helselag og frivilligsentral for deres engasjement. Thun selv arbeider med miljøretta helsevern som har svært sammensatte oppgaver. Alt fra rådgiving og veiledning og å se på plansaker som har med sosialmiljøfaktorer å gjøre. Eksempel på det er støyproblemer, kjemiske målinger og trafikksikkerhetsplaner. Smittevern er et stort arbeidsområde. Godkjenning av barnehager og skoler likeså. Samhandlingsreformen er det siste som er kommet til, og her er blant annet forebygging av hjemmeulykker og fallforebygging viktige tiltak.
Kosthold og fysisk aktivitet
Kosthold og fysisk aktivitet i skolen anså Thun som noe av det viktigste arbeidet for å få bedre folkehelse. Hun viste til helseundersøkelser utført i Nord Trøndelag (HUNT). Disse undersøkelsene viste klart at det var sammenheng mellom utdanning og helse. Det ble påpekt fra Thun og også fra tilhørerne at det er viktig å starte med holdningsskapende arbeid så tidlig som mulig. Det er også viktig at en ikke ser etter kortsiktige helseeffekter. I Oppdal mener Thun at det er gjort for dårlig arbeid på forskning og på å finne indikatorer som er målbare. Thun viste til en undersøkelse som var gjort ved ungdomsskolen i Oppdal. Den viste at halvparten av elevene hadde med seg matpakke. Hva resten spiste var ikke kjent. Men en aner det kanskje dersom en besøker sentrumsbutikker på hverdagene? Det som var kjent var at gutter drakk mye mer sukkerholdig drikke som brus, enn jentene.
Utfordringer
Utfordringene i sykdomsbildet har endret seg. Infeksjoner har gått ned. Dårlig psykisk helse, rus, diabetes, KOLS og overvekt som gir helseproblemer går oppover. Thun viste plansjer over utviklingen av fedme i USA. Vi følger etter. Det at vi som foreldre er rollemodeller for våre barn vektla Thun flere ganger. Videre at det er viktig med foreldredeltakelse i aktiviteter sammen med barna.
Det har bestandig vært lite penger til folkehelsearbeid, men at det har vært søkt om midler fra forskjellige hold og man har alltid fått noe.
På kort sikt ønsket Thun seg en folkehelsekoordinator og at behov for ressurser til dette ble lagt inn i handlingsprogrammet. Koordinatorens hovedrolle vil bli å veilede og følge opp familier. Eksempler på tiltak var foreldre og barn sammen på treningssenter og matkurs. Dette vil det bli gode muligheter til å gjennomføre i det nye senteret som Vekst nå bygger. Thun viste mange eksempler på hvordan dårlig fysisk aktivitet og dårlig kosthold medførte problemer for barna framover i livet.
Det ble presisert, også fra salen, hvor viktig det er at det blir lagt til rette for aktiviteter som barn kan drive med på egen hånd. Gode arealer, spesielt i tilknytning til skoleanlegg, der barn kan boltre seg, er viktige i en slik sammenheng.
Møtet var opplysende og interessant. Politikerne fikk flere problemstillinger å grunne på både i forhold til handlingsprogramarbeidet og til kommunestyremøtet 6.september.
For Oppdal Venstre
Odd Gunnar Jære Hoel
Leder