Han påstår blant annet at så å si alle romfolk er kriminelle, at grover tyverier nærmest har eksplodert og at Norge trues av en strøm med flere slike "sigøynere" som han kaller dem. Alt dette er vrøvl. Påstanden om utbredt og organisert kriminalitet gjentas som en sannhet av en rekke politikere, tross at forskning viser at det som regel ikke er tilfellet. De aller fleste som kommer hit er ektepar og familiegrupper, som driver forskjellig gatearbeid, som tigging, spilling og samling av flasker, ifølge en rapport fra NOVA. Enda verre: Det er retorikk som avhumaniserer en hel gruppe mennesker. Det er ikke til å leke med. Spesielt når vi samtidig vet at dette er en gruppe som er uten beskyttelse og rettigheter.
Det bør vekke ettertanke at folk blir gjort til lommetyver uten at noen har dokumentert at de er det. Og at man setter likhetstegn mellom kriminalitet og fattigdom uten dokumentasjon. Noen holdninger skal vi bare ikke ha. Å skrive bort menneskers verd fordi de er annerledes kledd eller å gjøre fattigdom til noe avskyelig, er blant dem.
Folk umenneskeliggjøres
Opp gjennom historien er det mange eksempler på at grupper ble umenneskeliggjort og sett på som rettsløs. Romfolket er en slik gruppe som har vært ansett som et legitimt politisk mål. De er utsatt for rasisme, vold og diskriminering i hele Europa.
Derfor er det all grunn til å trå varsomt og velge sine ord med omhu. I stedet bidrar politikere som Knudsen til å piske opp en hatsk stemning som ikke står i noe forhold til problemet. Det er dessuten også feil at Norge kan kaste disse menneskene ut. Det er reisefrihet i hele Europa, noe også vi nyter godt av. Denne retten gjelder også fattige mennesker, om vi liker det eller ikke.
Åpne grenser og store velferdsforskjeller i Europa medfører reelle utfordringer. De løses ikke ved å peke ut en etnisk gruppe som uønsket. Det er heller ikke et spørsmål om sanitetsforhold.
Spørsmål om verdighet
Det er ikke mange år siden løsgjengerparagrafen ble opphevet av daværende Venstrestatsråd Odd Einar Dørum, med støtte fra et samlet storting. Debatten den gang handlet blant annet om verdighet. De mest utslåtte blant oss skulle ikke utsettes for trakassering og forfølgelse med loven i hånd. Renovasjon kunne ikke være samfunnets svar på rusmisbruk og fattigdom.
Det er tøft å leve opp til grunnleggende prinsipper i møte med folk som virker annerledes enn oss, som er lutfattige og som rett ut ber om hjelp fordi de ikke er ønsket velkommen noe sted. Men det er politikernes ansvar å gjøre det. Ellers kan det bli virkelig ubehagelig. At vi nærmer oss 22. juli gjør situasjonen spesielt ille. Vi lovet hverandre at vi skulle debattere ting med åpenhet og respekt. Det har knapt gått et år og noen ser ut til å ha glemt alt sammen.
Rebekka Borsch, stortingskandidat Buskerud Venstre