Klimaendringene er her — tid for handling

Norge blir varmere og våtere. Flommen vi for tiden er vitne til i deler av Buskerud, Oppland og Akershus er ikke bare en uheldig tilfeldighet. Flommen kan knyttes til endrete mønster i nedbør og temperatur i Norge de siste årtiene. Når er det tid for handling, skriver stortingskandidat Rebekka Borsch.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**

Rebekka Borsch, 2012

Foto: privat

Mange er skeptiske til å knytte begrepet “klimaendringer” til enkelthendelser. Men klimaendringer er ikke abstrakte og langt unna, de angår ikke bare andre utenfor Norge. De angår like mye oss. Klimaendringer er konkrete — og de er her nå. Klimaendringene vil få store konsekvenser for samfunnet vårt og for naturen. Dette må vi ta større hensyn til når det gjelder arealplanlegging, beredskapsstyrken og forsikringer generelt, og når vi planlegger blant annet boligbygging, sikring mot overvann, ras og flom.

Nedbørsmengden bare øker
Hvorfor? Fordi nedbøren i Norge er økt med 20 prosent på 100 år, og fordi den skal øke med nye 30 prosent til fram mot 2100. Et eksempel illustrerer utviklingen: Det har vært ekstremflom i Gudbrandsdalen i 2010, 2011 og 2013. I 2011 falt kornproduksjonen i Norge med 14 prosent. Årsaken var ekstreme nedbørsmengder. Det var den våteste sommeren som noen gang var registret her til lands. Nedbøren over Sør- Norge som helhet var 170 prosent av normalen. Men det mest overraskende var at de gamle rekordene slett ikke var så gamle: Sist det ble satt slike rekorder i Norge var i 2010, 2000 og 1999.

Klimaendringer i Norge fører til at kornavlingene regner bort, at potetene råtner på søkkvåte jorder, at dyre- og plantearter forsvinner eller flytter på seg og at antallet ekstremværhendelser — med tilhørende skader på infrastruktur og hus – vil øke.

klima

Foto: ukjent

Kommunene for dårlig forberedt
4 av 10 kommuner er for dårlig forberedt på klimatilpasning og økt beredskap, viste en undersøkelse i 2011. Venstre mener at vi nå må styrke arbeidet med klimatilpasning, både nasjonalt, i kommunene og gjennom større overvåknings- og forskningsinnsats. Vi må få nasjonale retningslinjer for hvordan klimaendringer, overvann, stigende havnivå, flom og ras skal håndteres på ulike samfunnsområder og forvaltningsnivåer. Vi må styrke samordningen av beredskapen og øke planleggings- og gjennomføringskapasiteten hos dem som skal beskytte oss mot konsekvensene av et villere og våtere vær.

Foreløpig kan vi i Norge “dekke over” skadene klimaendringene påfører oss. Vi har naturskadeforsikring, vi har private forsikringer og en stat som kan reparere veier og jernbane. Det er ikke sikkert det blir like lett i fremtiden. Nå har vi hatt 1 grads global temperaturøkning. Det er skremmende å tenke på hva som vil skje hvis temperaturen stiger med flere grader til.

Vi må kutte utslippene
Derfor må Norge ikke minst begynne å kutte klimagassutslippene og legge om fra å være en storprodusent av fossil energi til å bli en storprodusent av grønn, fornybar energi. Vi må gjøre vår del for å redde verden fra menneskeskapte klimaendringer.

Rebekka Borsch, stortingskandidat Buskerud Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 11 år siden.**