I dag er det 9000 ufaglærte lærere i norsk grunnskole. Det tar nesten 35 år før alle lærere som jobber i skolen i dag får videre¬utdanning. I realiteten er det altså mange som ikke får påfyll i løpet av en yrkeskarriere i skolen, til tross for at de jobber med kunnskap og skal motivere andre til å lære. Skyldes det offentlig fattigdom, eller er det kunnskapsløse arbeidsgivere?
Jeg har vært folkevalgt i Gjøvik kommune i 14 år. Som medlem av kommunestyre og formannskap har jeg vært både arbeidsgiver og skoleeier i alle disse årene. Heldigvis har Gjøvik kommune fått skoleeierprisen, som Norges beste skoleeier i løpet av disse årene. Men jeg gjør, som politiker, liten hevd på æren for det. Prisen skyldes i hovedsak dyktige fagpersoner med en felles vilje til utvikling. De fleste skolene i Gjøvik kommune har de siste årene drevet såkalte forsøk. Svært systematisk. I den grad prisen skal tilkjennes politikere, så er det at vi, nesten litt usystematisk, har gitt fagfolkene handlingsrom og tillatelse til å drive forsøk og utvikling. Vi har blandet oss lite inn. Men bevilget penger.
Jeg kan i alle fall raskt fastslå at Norges beste skole, ja den kan finnes i Oppland. Den kan finnes på Gjøvik. I Lillehammer. Eller også i Vågå, som har store ambisjoner for skolen. Med andre ord kan den altså finnes, uavhengig av stor eller liten kommune. By eller bygd. Og det mangler ikke penger.
Men i sum er nok ikke skolen i Oppland den beste. Det må vi endre på. Skal vi konkurrere om økt velferd, nye arbeidsplasser og folkevekst, så må vi tilby Norges beste skole. Over alt. I Oppland. Barna og kunnskapen deres er vår framtid. Vi trenger derfor mange og dyktige lærere. Her innrømmer jeg at jeg har vært kunnskapsløs arbeidsgiver og skoleeier i 14 år. Jeg har helt oversett at Oppland er det eneste fylket i Norge uten lærerutdanning.
Oppland har i følge SSB den høyeste andelen ufaglærte lærere i ungdomsskolen i Norge, med en andel på over 6,2 prosent ufaglærte. Landssnittet er på 3,4 prosent. I småskolen er andelen ufaglærte også godt over landsnittet (5 prosent i Oppland, mot 3,6 i landet). I antall utgjør dette over 400 lærere, i følge tall fra Utdanningsforbundet og SSB.
I tillegg har Oppland det eldste lærerkorpset i videregående skole i Norge. Når mange lærere kommer til å gå av med pensjon de neste årene, ser det ut til at tradisjonen med å hente lærere fra ungdomstrinnet og til videregående vil forsterke seg. Dette vil tappe ungdomstrinnet ytterligere. Kombinasjonen av mange ufaglærte, høy alder og for få som velger lærerutdanning gjør utfordringen ekstra stor i Oppland. Skal vi bli best på skole, så haster det med å ta grep om framtida. Nå.
Etter fjorten år i lokalpolitikken, på vei Stortinget, vil jeg legge igjen en viktig selvransakelse til folkevalgte i alle kommuner i Oppland: Vi må løfte lærerne opp og fram. Og sørge for mange flere. En helt nødvendig start er å opprette lærerutdanning ved Høgskolen i Lillehammer. En viktig grunn til at langt færre unge i Oppland enn i andre fylker velger lærerutdanning, er at vi ikke har utdanningen i eget fylke. Dernest må vi som politikere bli mer offensive arbeidsgivere og skoleeiere.
i må satse på ungdommen. Og lære av andre bransjer. Trainee-programmer brer om seg i næringslivet og staten. Mens kommunene «sløver i skyggen», som DeLillos synger. Et trainee-program for lærere kan vise at vi satser på karriereveien lærer. I klasserommet. I nettverk. I samspill med andre yrker og bransjer. Her må KS, Oppland fylkeskommune og NHO Innlandet også komme på banen, for å bidra til et attraktivt program. Vi skal også rekruttere gode lærere til yrkesfagene.
Et annet virkemiddel vi må vurdere, er å gi raskere avskriving på studielånet for lærere som takker ja til lærerstillinger i utkant-kommuner i Oppland, på linje med tilsvarende i Nord-Troms og Finnmark. Jeg skal love å jobbe for dette og en lærerutdanning på Lillehammer på Stortinget, hvis dere lokalpolitikere lover å bidra til «Trainee Opplandslærer». Sammen kan vi skape Norges beste skole. I Oppland.
Ketil Kjenseth, Venstre
Stortingsrepresentant