Det norske Energiwende

Vi har mye og billig energi. Vår største utfording er vi i alt for liten grad benytter fornybar energi til å erstatte fossi energi sa Solveig Schytz, leder i Akershus Venstre på Venstres landsmøte.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Solveig Schytz

Foto: Morten Skåningsrud

I Norge har vi både nok og billig energi.

Etter fukishima-ulykken i Japan bestemte Tyskland seg for å stenge alle sine atomkraftverk i løpet av noen få år. De jobber nå intenst med sitt Energiwende; kjernekraften skal erstattes med solenergi og vinkraft.

I Norge har vi både nok og billig energi.

Den store utfordringa er at vi i alt for liten grad benytter den fornybare energien til å erstatte den fossile energien.
Skal vi få til dette så er en fornybar-satsing i transportektoren helt sentralt.
På landsbasis kommer ca 20% av klimagassutslippene fra transportsektoren. I Akershus er tallet over 70%. Det betyr at vi retter mesteparten av innsatsen for å få ned klimagassutslippene i denne regionen mot transport.

Det aller viktigste vi gjør for å få ned utslippene er god samfunnsplanlegging for å minske transportbehovet.

Det nest viktigste vi gjør er å styrke kollektivtrafikken.

Men skal vi få ned klimagassutslippene må vi samtidig sørge for at de kjøretøyene som går på veien, enten det er busser eller biler er nullutslippskjøretøyer.

I mars 2014 utgjorde Elbiler 20% av nybilsalget i Norge. 1% av den norske bilparken er nå en ladbar bil.

I klimaforliket i stortinget er dagens fordeler for nullutslippskjøretøy sikret til 2017 eller til det er 50 000 nullutslippsbiler på veien. Med den veksten som er i markedet nå kan vi nå 50 000 i løpet av neste år.

Vi som politikere skal ikke og kan ikke velge en spesifikk teknologi over en annen. Vår jobb må være å legge rammene for at forsking og industri driver teknologiutviklingen videre.
Mens elbil-suksessen tar av og stadig flere busser går på biogass og biodisel er også en annen nullutslippsteknologi i startgropa: Masseproduserte hydrogenbiler kommer i markedet allerede neste år. Vi har ansvar for å legge til rette for at også hydrogen, biogass og andre teknologier kan utvikles videre i åra som kommer. De ulike teknologiene er ikke konkurrenter, de er komplimentære og vil i framtida trolig fylle ulike nisjer.

Akershus og Oslo har utarbeidet en hydrogenstrategi som legger en ambesiøs plan for hvordan vi skal få bygd ut fyllestasjoner de kommende åra raskt nok til at også hydrogenbilen blir et reelt alternativ til fossilbilen i løpet av få år. Utbygging av denne infrastrukturen er imidlertid kostbart.

Norge er ikke et stort marked for nullutslippskjøretøy, men vist at vi kan spill en viktig rolle som det første markedet. Norge kan være det første markedet også for hydrogenbilene.

Da er det en fortusetning at staten må lage gode stimuleringsordninger for utbygging av hydrogenfyllestasjoner. Det er en nasjonal oppgave å sikre en strategisk og rask nok utbygging av stasjonsnettet.

Dagens insentiver for nullutslippskjøretøy må videreføres slik at de ligger til grunn når ny nullutslipps-teknologi kan fases inn i markedet, – selv om det er mange elbiler på veiene. Dette må Venstre levere i et forsterket klimaforlik i Stortinget.

Gode landsmøte -vårt energiwende kan og bør komme i transportsektoren, og det skjer nå.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**