Et landbruk for framtida

– i en uttalelse fra årsmøtet krever Hedmark Venstre endringer i landbrukspolitikken

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**


Regjeringen ønsker å legge om landbrukspolitikken. Dette ble synlig blant annet ved landbruksoppgjøret 2014 og senere gjennom andre utspill og forslag.

Hedmark Venstre mener det er viktig å utrede forenklinger av både støtteordninger og lovverk som angår landbruket. Venstre vil samtidig understreke at utredningsarbeidene må vise sammenheng mellom, og helheten i, alle lovregler og ordninger som angår landbruket. Statsråd Listhaugs intensjoner er muligens gode, men initiativene hennes har hittil virket tilfeldige og ofte uten konsekvensvurderinger.

Hedmark Venstre arbeider for at Norge også i framtida skal ha et levende og mangfoldig landbruk som sørger for at mat blir produsert og omsatt på en mest mulig klimavennlig måte.
Dette tilsier at det legges vekt på å produsere mer mat som blir til nærmest mulig forbrukeren. Av hensyn til klima, sjølberging og beredskap er det en viktig målsetting for Venstre at importert fôr og kraftfôr i økende grad erstattes med grovfôr og annet lokalprodusert fôr.

Rasjonalisering av matproduksjon og omlegging til større driftsenheter må ikke gå på bekostning av kvalitet, helse og dyrevelferd. Blant annet må det settes inn større ressurser for å unngå bakterier som kan føre til antibiotikaresistens særlig i kylling- og svineproduksjon. Endrede driftsopplegg kan bli nødvendig.

Hedmark Venstre ser med uro på en utvikling der stadig flere bønder er blitt avhengige av mer leid jord. I takt med at driftsenhetene er blitt større, utgjør leiet areal nå omtrent 40 % av jorda som drives. Hedmark Venstre vil opprettholde og videreutvikle familiejordbruket og er ikke i tvil om at personlig eierskap medfører at jord og kulturlandskap holdes best i hevd.

Mange bønder er blitt avhengige av leiejord. Venstre mener at jordlovens forbud mot deling av landbrukseiendommer hindrer naturlig omstrukturering. Bygninger må kunne deles fra og dyrkingsjord selges til bruk i drift.

For å opprettholde bosetting i distriktene og hindre at organisasjoner, investorer, forsikringsselskaper og andre aktører som ikke selv er aktive gårdbrukere kjøper landbrukseiendommer, vil Hedmark Venstre opprettholde driveplikten og konsesjonslovens bestemmelser om personlig eierskap til landbrukseiendommer. Dette er likevel ikke til hinder for at gårdbrukere kan organisere samdrifter som selskaper, for eksempel som aksjeselskaper.

Konsesjonslovens prisregulering har nå etter Venstres mening flere ulemper enn fordeler og bør mykes opp. Den største ulempen er at prisen på matjord holdes kunstig lav og gir feil signaler til krefter som ønsker å omdisponere matjord til andre formål. Prisreguleringen kan derfor være med på å undergrave jordvernet. Dessuten mener Venstre at det skal mye til før offentlige myndigheter skal kunne regulere avtaler inngått mellom kjøper og selger av eiendom.

Hedmark Venstre er positive til å utrede friere prisregulering og omsetning av skogeiendommer, som ikke er undergitt de samme omfattende støtteordningene og reguleringene som jordbruket.

Hedmark Venstre mener odelsloven ikke lenger ivaretar sin opprinnelige intensjon, som var å sikre en sjøleiende bondestand. Snarere bidrar den til at flere aktive bønder blir "leilendinger". Skal odling av landbrukseiendommer ha mening, må odlingen med tilhørende rettigheter knyttes til eiers aktive drift.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**