– Norsk næringsliv har et problem

Roger Granum
Fylkesleder Roger Granum i Oppland Venstre, Foto: Oppland Venstre

Norsk næringsliv har et stort problem. Det utdannes for få fagarbeidere og for mange akademikere, mener fylkesleder i Oppland Venstre, Roger Granum.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Og ifølge SSB er det ingen bedring i sikte, snarere tvert i mot. Vi må fortsatt belage oss på et stort innslag av utenlandske fagarbeidere, mens arbeidsledighetskøen i framtida i større grad blir universitetsutdannet.

– Jeg jobber i reiselivsnæringen. Her har utfordringene vært store lenge, særlig på kjøkkenet. Det er nesten umulig å rekruttere kokker som snakker norsk. Det igjen fører til en svakere mulighet for gode læringsarenaer for kokkelærlinger, sier Granum, og mener norske bedrifter de siste årene har hatt god tilgang på utenlandske fagarbeidere til relativt lav pris samtidig som kunnskapsnivået hos elevene fra yrkesrettede studieretninger har vært kraftig redusert.

– En rørlegger beskrev det på denne måten: ”En kan lure på hva slags undervisning de har fått. De kan jo ikke engang bøye et kobberrør.” Jeg er ingen rørlegger, men jeg skjønner hva han mener. Dette er en ond sirkel som vi må prøve å bryte ut av, fastslår fylkeslederen.

Granum mener roten til ondet heter Gudmund Hernæs. Etter hans mening hadde yrkesutdannelsen for lav status og løsningen var selvsagt å gjøre den mer akademisk.

– I tillegg sanerte han et svært stort antall yrkesstudier og samlet dem til noenogtyve, som selvsagt er mye lettere å holde styr på for en byråkrat. Det førte blant annet til at kokkeskolen ble slått sammen med pølsemakere, slaktere, servitører og næringsmiddelteknikere. Det sier seg selv at det blir liten plass til kokkefaget når tiden skal deles på mange andre fag pluss at innholdet skal ha større andel teori, sier Granum.

Andelen av de som ikke fullfører påbegynt videregående utdanning er størst blant yrkesfagene. 40 % fullfører ikke.

– I OECD-området er tilsvarende tall 21 % så Norge utmerker seg negativt på dette området og det skyldes ikke at vi ikke bruker nok penger. Der ligger vi i topp, sier Granum, og mener det er tre særlige grunner til at skoleelever avbryter utdannelsen sin.

– De er skoleleie, kanskje allerede fra ungdomsskolen men håpet på en mer praktisk orientert videregående. Der møtes de i stedet av for mye teori. Og en del avbryter fordi de får seg jobb, hvilket jo kanskje bør være målet, understreker han.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**