Regjeringen bør ta innover seg hva som har skjedd i Syria de siste månedene: Målrettet, systematisk utsulting av befolkningen som del av krigføringen – både av den syriske hæren, opprørsgrupper og IS.
En halv million mennesker i Syria er ute av stand til å skaffe nok mat til familien. De få hjelpeorganisasjonene som har klart å komme seg til enkelte av byene, rapporterer om at folk spiser gress, blader, kjæledyr. Spedbarn og gamle sulter i hjel. Det er en av årsakene til at stadig flere tvinges på flukt.
FN roper om hjelp. Men ingenting skjer. Bortsett fra at USA med venner bomber IS, og Russland bomber alt mulig. Men flere våpen og flere bomber kommer ikke til å få slutt på krigen i Syria. Hva om Norge torde å foreslå noe radikalt konstruktivt midt i all apatien og fastlåstheten som preger Syria-konflikten?
Jeg vil utfordre statsminister Erna Solberg til å ta initiativ til en internasjonal humanitær luftbro som kan redde hundre-tusener fra å bli drept på en særdeles grusom måte, og som samtidig kan stanse en avskyelig krigsforbrytelse på fredelig vis.
Det formelle rammeverket for en luftbro finnes. FNs sikkerhetsråd har vedtatt flere resolusjoner som kan danne grunnlag for et slikt initiativ. Det som trengs for å opprette en humanitær luftbro, er guts, penger og samarbeid. Noen må ta initiativ, hvorfor ikke Norge? Hvor vanskelig kan det være?
Så sent som i 2014 forsørget amerikanske og britiske fly flere tusener jesidiere som hadde flyktet fra IS-terroren på et fjell, med mat og medikamenter. For ikke å nevne den historiske luftbroen til Vest-Berlin som foregikk i nesten ett år fra 1948-1949 og som reddet hundretusener av mennesker i Berlin fra hungersnød. Over 2,2 millioner tonn med forsyninger ble levert i denne enestående hjelpeaksjonen. Og dette i en situasjon der de fleste landene i alliansen fortsatt slet tungt økonomisk etter andre verdenskrig. I dag vi samlet sett helt andre ressurser tross alt.
Er det for farlig å fly inn og ut av en krigssone der attpåtil russerne bomber i vei? Ikke hvis vi får med oss Putin på at flyene må kunne passere uhindret. Heller ikke Russland har kapasitet nok til å fortsette bombingen i Syria i mange måneder fremover.
Humanitær hjelp via luften koster klart mer enn via landeveien. Men sikkert ikke like mye som koalisjonen under USA bruker på å bombe IS hver måned. Dessuten er landeveien stort sett sperret av, så dette alternativet finnes i grunnen ikke.
Jeg er klar over at vi i det lange løp nødig kan forsørge store deler av et land fra luften. Men en luftbro, bestående av en bred allianse av land, ville sendt et kraftfullt politisk signal om at verden endelig tar Syrias lidelser på alvor. Med en luftbro kan vi vise medmenneskelighet fremfor militær overlegenhet og vi kan tvinge Assad til å gi opp utsultingen av sivilbefolkningen.
De planlagte fredsforhandlinger mellom Assad-regimet og opposisjonen er utsatt. Opposisjonen har gjort det klart at de ikke vil delta i noen forhandlinger så lenge Assad fortsetter beleiringen av syriske byer.
Det blir ikke våpenhvile uten slike forhandlinger. Uten våpen-hvile blir det ingen fred.
Og uten fred blir det ikke slutt på flyktningstrømmen.