Hedmark og Oppland hører sammen i en ny region
På grunnlag av et forslag fra Venstres, fattet Stortinget 18. juni 2014 et vedtak om at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer i Norge.
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**
Venstre mener at tre folkevalgte nivå er nødvendig for å flytte mer statlig makt nærmere innbyggerne. Venstre fikk også gjennomslag for at det regionale nivået skulle utredes, parallelt med kommunereformen. Dette er fulgt opp og Regjeringen la nylig fram stortingsmelding 22 om ” Nye folkevalgte regioner – rolle , struktur og oppgaver.” Målet med regionreformen er blant annet å styrke rollen som regional utviklingsaktør. Det betyr et større ansvar for å dyrke regionale fortrinn, samt å samordne og styre ressursene mot felles regionale mål. Men skal man lykkes med dette er det en forutsetning at de nye regionene får tilført nye oppgaver og nye virkemidler. Svakheten ved stortingsmelingen er at staten ikke forplikter seg til å gi de nye regionene nye oppgaver. Jeg mener at staten bør overføre følgende oppgaver til de nye regionene: ansvar for utdanning og kompetanse, kultur, friluftsliv, integrering, digital infrastruktur, samferdsel og kanskje også spesialilisthelsetjenesten. Videre bør ansvar for miljø, landbruk og næringsutvikling overføres de nye regionene fra fylkesmannen, slik at fylkesmannen kun har tilsyns og kontrolloppgaver. Gitt at det de nye regionene blir fyllt med nye oppgaver støtter Hedmark Venstre regionreformen.
Hvem skal Hedmark slå seg sammen med?
Utredningsplikten som ligger i stortingets vedtak må oppfylles. Vi i innlandet har ikke så mange partnere å velge i mellom. Søndre del av både Hedmark og Opppand ønsker seg til Akershus, men problemet er at Akershus ikke er særlig interessert. Nordre del av begge fylker vil kanskje heller bli en del av det som skal bli det nye sammenslåtte Trøndelag. Det kan skje og intensjonsavtalen i Trøndelag åpner for det. Det er avholdt ”speed-dating” og nabosamtaler med andre fylker. Oppland har hatt samtaler med med både Buskerud og Østfold. Det beste ville være å slå seg sammen med et fylke som forskjellig fra Hedmark og som kunne være utfyllende på våre svake områder (komplementært), men det har vi ikke. Dermed er det Hedmark og Oppand som må gå sammen for å styrke våre utviklingsmuligheter. Hedmark og Oppland er de eneste fylkene som ikke har kystlinje og utskipingsmuligheter (landlocked). Det betyr at felles satsing på utbygging av vei, bane og bredbånd er helt avgjørende for å kompensere for avstandsulempene. Samarbeidet innenfor samferdsel har gitt store resultatet med bla annet den såkalte ”lottorekka” i forbindelse med rullering av NTP (nasjonal transportplan). Begge fylker har etablert samarbeid på flere viktige områder. Eidsiva Energi, Teater Innlandet, Fagskolen Innlandet, Regionalt forskingsfond innlandet, Energiråd Innlandet, felles bispesete og ikke minst Sykehus Innlandet som er en del av det statlige Helseforetaket Helse Sør-Øst som består av 10 divisjoner med tjenester fordelt på 41 enheter i Hedmark og Oppland.
Tidligere ett felles amt
Oplandenes amt ble etablert i 1768 og skilt ut fra Akershus amt og tilsvarte dagens Hedmark og Oppland fylker. Hedmark og Oppland er to fylker har ganske like regionale utfordringer. Fylkene preges av demografiske problemer med forgubbing og med svært få kommuner med fødselsoverskudd. Et annet fellestrekk er vekstområdene rundt Mjøsa og med svak befolkningsutvikling i utkantene. Fylkene mangler ett sterkt sentrum, både hver for seg og sammen. Våre fylker preges av mange mindre byer og mangler en sentral dynamisk kraft som f eks Trondheim i det nye samenslåtte Trøndelag.
Felles språk, identitet og historie
Det blir med rette hevdet at det som hører sammen kjennetegnes av felles identitet, felles språk og felles historie. Begge fylker har har delvis felles språk med den karakteristiske ”itte” på begge sider av Mjøsa. Ellers rommer fylkene et mangfold av dialekter med både Valdresdialekter, Gudbrandsdalsdialekter og Solørdiallekter. Det er mye felles historie fra Vikingetid og gjennom middelalderen med alt fra opprør mot kongen i København på grunn av skatter og undertrykking og til felles kamp mot eliten og embedsmennene i Stockholm og Kristiania, senere Oslo. Innlandet kjennetegnes videre av store jord og skogressurser, flere store dalfører og fjellregioner, samt en rekke foredlingsbedrifter basert på de store naturressursene. Innlandsutvalgets rapport og den nye bioøkonomien vil knytte de to fylkene tettere sammen og det er allerede utarbeidet en felles strategi som nylig ble behandlet i felles fylkesting. Vi har sterke fagmiljøer som kan drive innlandet framover som f eks teknologimiljøet på Raufoss, Høgskolen i Gjøvik som nå er en del av NTNU, bioteknologimiljøet på Hamar, landets største vinterdestinasjon i Trysil, sterke reiselivssteder som Valdres og Hafjell/Kvitfjell, skogmiljøet i Elverum og Solør og fjellregionene i begge fylker med en sterk felles identitet.
Konflikter og lokaliseringsdebatter
En ny felles region Innlandet vil ikke fjerne konfliktene som har preget forholdet mellom våre to fylker. Det kan imidlertid hevdes at i et felles nytt sammenslått regionting vil lettere kunne håndtere lokaliseringsdebatter som f eks plassering av et nytt sykehus i Mjøsområdet. Det vil bli harde debatter, men når det nye folkevalgte organet har truffet sin beslutning, så blir sakene ferdigbehandlet og det vil bli en avgjørelse uten å kunne sette de to fylketingene opp mot hverandre slik vi har sett i mange saker. En ny region Innlandet vil bestå av ca 400.000 innbyggere og vil bli en slagkraftig enhet med rom for både tradisjonelle næringer og nyskaping. Innlandet er og vil bli den største og viktigste regionen innenfor landbruk med for eksempel 40 % av skogsressursene. Innlandet er for svak på FoU og må i felleskap både øke bevilgningene til Regionalt forksningsfond innlandet og forsøke å få flere midler fra Forskningsrådet og fra EU-systemet. Innlandet bør sørge for en bedre balanse mellom offentlig og privat sektor i framtida. Kommunen er største arbeidsgiver i de fleste kommunene i innlandet.
Hvis staten forplikter seg til å gi de nye regionene nye oppgaver, bør den politiske ledelsen i begge fylker snarest sette seg ned å forhandle fram en intensjonsavtale om sammenslåing. Det vil gi innlandet større mulighet til å styre mer av vår egen utvikling. Dagens fylkeskommuner har for lite verktøy i verktøykassa og preges av statlig overstyring, for få oppgaver og for liten kraft i rollen som regional utvikingsaktør.
Erik Ringnes
Gruppeleder for Venstre i Hedmark fylkesting
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**
