– Jeg kan ikke fri meg fra tanken om hvorfor mange av oss kvinner bare vil ha det koselig og behagelig, reise innover, kjenne etter, sky kritikk og alt som kan være litt ubehagelig.
Hvorfor har ikke høyt utdannelsesnivå blant kvinner ført til økt interesse for nyheter og til samfunnet generelt? Hvorfor koser vi oss ut av viktige arenaer?
Dette skrev samfunnsdebattant Kadra Yusuf for et par dager siden i en kronikk i Dagsavisen som handlet om at mange kvinner foretrekker rosablogger, strikkeblogger og andre myke temaer framfor samfunnsdebatt. Tematikken er viktig, ikke bare på kvinnedagen.
Selvsagt unner jeg alle som er opptatt av strikking eller rosablogging at de koser seg med interessene sine. Spørsmålet er om flere kvinner kunne utvidet interessefeltet og engasjementet sitt.
Som kvinne i politikken savner jeg flere med-kvinner
At flere blir med i det som kan være strevsomt, tidkrevende og til tider ganske tøft: debattene og avgjørelsene rundt hvilket samfunn vi skal ha og hvilket vi skal bygge til dem som kommer etter oss. Det er dette politikk handler om, i bunn og grunn.
Det finnes en del forskning rundt kvinner og samfunnsdebatten. Vi kvinner har lavere interesse for nyheter enn menn og følger ikke så godt med i nyhetsbildet, ifølge en rapport utført av «Forskning og utvikling» på oppdrag fra regjeringen.
Andelen unge kvinner som er såkalte nyhetsunnvikere er på 21 prosent, mens den er på 11 prosent hos unge menn. Kvinner er heller ikke særlig flinke til å delta i politiske diskusjoner, og derfor dominerer menn den politiske debatten i Norge.
At stadig flere unge kvinner ikke er oppdatert, kan få alvorlige konsekvenser
Mindre kunnskap kan føre til mindre demokratisk deltakelse. Det er i så fall ille. Norske kvinners deltakelse i demokratiet er (for) lavt fra før av, mange tiår med likestillingspolitikk til tross. Jo da, vi har rikelig med kvinnelige stortingsrepresentanter. Men har de ledende posisjoner, for eksempel som komitéledere? Ikke så ofte som vi ønsker å tro.
Og ute i kommunene, der mye av folks hverdag bestemmes av lokalpolitikken? Menn fyller fortsatt opp brorparten av plassene i landets kommunestyrer.
Kvinner er underrepresentert på valglistene, i kommunestyrene og i fylkestingene. Blant ledere i kommunal forretningsdrift og foretak er ni av ti menn. Jeg har vært med i kommunepolitikken i 10 år og kan bekrefte statistikken gjennom egne opplevelser. Det er for få kvinner som er med og bestemmer, selv om hjemkommunen min i forfjor fikk kvinnelig ordfører.
På valglistene i Buskerud til årets stortingsvalg finnes det kun én kvinnelig toppkandidat. Det er meg. Rebekka Borsch (V)
Jeg mener det er et problem at ikke flere kvinner topper valglistene. Hvorfor? Fordi kvinner er dyktige nok til å stå på toppen av listen, ikke bare på andre- eller tredjeplassen.
Fordi et folkevalgt organ er best skikket til å ivareta innbyggernes interesser dersom det er så bredt som mulig sammensatt. Og fordi kvinner er en uutnyttet ressurs i samfunnsdebatten, over hele verden, men også her hjemme.
Med dagens situasjon er politikken mange steder ikke representativ for befolkningen.
Demokrati under press
Hva kan vi gjøre for å få med flere kvinner, ikke bare i mitt eget parti, men i alle partier? Jeg skulle ønske meg at flere kunne stille seg dette spørsmålet, og jeg håper å få svar fra alle som bryr seg.
I disse tider, der demokratiet er under press i mange land rundt oss, må vi gå kritisk gjennom hvordan vi kan gjøre politikken, møtene, prosessene mer åpne og mer interessante for flere – og ikke bare kvinner, selvsagt. Hvordan kan man nå ut til flere som aldri har blitt spurt om å bli med?
Vi må også tørre å spørre hvilke andre hindringer som finnes, for eksempel harde og avskrekkende debatter i sosiale media, uthenging av enkeltpersoner og generelt evnen til å stå i en debatt med reelle uenigheter.
Trenger vi en sterkere bevisstgjøring i skolen om at demokrati, fred og rettferdig fordeling av samfunnets ressurser ikke kommer av seg selv?
Fremdeles en lang vei å gå
Er det en bivirkning av den store velstanden, friheten og likestillingen i Norge at ikke flere vil gjøre en innsats? I så fall vil jeg benytte anledningen til å understreke at det fortsatt er en lang vei å gå før alle har like muligheter her i landet, uavhengig av kjønn. Når det gjelder kvinner, så tjener de fortsatt mindre enn menn, og landets aksjeselskaper styres også i 2017 av et stort flertall menn.
Kvinner – ikke minst kvinnelige gründere – mister jobber, ansvar og fremtidsmuligheter i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon. Vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem. Og verken overgrep eller partnervold tas alvorlig nok i rettssystemet. Det er et likestillingsproblem, og det er et samfunnsproblem. Her hjemme, hos oss. I Norge.
Demokratiet står sterkest når alle er med. Derfor trengs det flere som vil bruke tid og krefter på å jobbe fram et enda bedre samfunn enn det vi har i dag. Selv om jobben kan være ubehagelig og slitsom. Den er verdt det.
God 8. mars!
Rebekka Borsch,
stortingskandidat
Buskerud Venstre
Følg Rebekka på Facebook:
Rebekka Borsch – Venstre