Hydrogen er et blindspor skriver Rolv Guddal og Svein Medhus i Budstikka 16.mars. Vi er hjertens enig med ingeniørene i Høyre og MDG om at fremtiden er elektrisk. Politikere bør i liten grad gjøre spesifikke teknologivalg, vår jobb er å legge til rette for at ulike teknologiske løsninger får muligheten til å utvikle seg. Derfor kommer vi til å fortsette å støtte både ladestasjoner til batteridrevne elektriske biler og fyllestasjoner for hydrogendrevne elektriske biler. Samtidig vil jobbe for å at biogass og biodrivstoff raskest mulig kan erstatte fossile drivstoff.
Og på tross av politikeres ofte svake evne til å spå, påstår vi at den elektriske motoren vil dominere fremtiden. I hvilken grad den er drevet av et batteri eller en brenselcelle/hydrogen er slik vi ser det av underordnet betydning. La oss imidlertid være enige om at hva som må erstattes: Otto- og Dieselmotorene. Vi har slitt med disse kompliserte energislukene i 150 å. De utnytter bare 30% av energien og står i tillegg for 70% av klimagassutslippet i vårt fylke. Bensin og dieselmotorene må derfor fases ut. De gir alvorlige konsekvenser for luftkvalitet, støy, lokal forurensning i tillegg til de globale klimagassutslippene. Klarer vi å legge til rette for at flere mennesker kan gå, sykle og reise kollektivt er mye løst. Vi kan allikevel ikke være helt sikre før all transport er elektrisk.
Hydrogen er en del av denne elektrifiseringen. Produksjon av hydrogen er en effektiv metoden for å lagre og transportere elektrisitet som ellers ville gått til spille. Hvorfor er dette viktig? Hver eneste dag går det elektrisitet til spille gjennom vann som slippes forbi turbinene, solceller som produserer for mye eller vind som blåser når vi minst har bruk for det. All denne energien kan lagres som hydrogen og brukes til å drive, biler, busser eller båter. Hydrogengassen brukes til å produsere strøm i en brenselcelle som driver en elektrisk motor. Hydrogen/brenselcelle erstatter batteriet.
Hydrogen bruker i dag ca dobbelt så mye energi som en elektrisk motor, og ca halvparten av Otto/Diesel. Her finnes det svært mange måter å regne på. Vi tar alle mulige forbehold. Det avgjørende er allikevel ikke forbruket av strøm, men at vi ikke bruker en komplisert fossil energi. For at vi skal vinne kampen mot Otto og Diesel må det offentlige fortsatt bidrar til at ulike teknologier utvikles, slik Akershus fylkeskommune gjør. Vi er i godt selskap, California, Tyskland, Danmark, Korea og Japan satser på hydrogen. Det er heller ingen ulempe at Akershus har bedrifter som utvikler og selger produkter innenfor hydrogenmarkedet, for oss er det et poeng i seg selv.
Guddal og Medhus mener at heller ikke biogass er noe å satse på. Det er vi uenige i. Hverken hydrogen- eller batteriløsninger er ferdig utviklet eller produsert i store volumer. Mens vi venter på at nullutslippsløsningene, kommer ned i pris og vi får flere hyllevare i butikken må vi også bruke både biogass og bærekraftig biodiesel biodrivstoff for å få ned klimagassutslippene.
Biogass stiller i sirkulærøkonomiens 1. rekke, og i Akershus er potensialet for biogassproduksjon stort. Kloakken fra nesten 1.5 millioner mennesker i osloområdet kan bli gjødsel og biogass, samtidig som vi fjerner et potensielt stort karbonutslipp. Det er uten sidestykke den lavest hengende energifrukten vi kan plukke i det grønne skiftet. Hvis busseiere og kloakkfolket i regionen finner hverandre er det store muligheter for å verdiskaping, næringsutvikling og stor klimagevinst.
Akershus fylkeskommune er samstemte om hydrogensatsingen, men vi må selvfølgelig også ta inn over oss utviklingen innenfor andre teknologier. Denne våren skal Akershus fylkeskommunes hydrogenstrategi rulleres. Da gjelder det å spisse virkemidlene inn mot der behovet og effekten er størst. Busser og bilflåter som taxi og budbiler kan få større oppmerksomhet, men viktigst av alt er at vi etablerer fyllestasjoner. I framtida har vi ikke bensinstasjoner, vi har energistasjoner der man både kan lade batteriet, fylle ulike lav- og nullutsippsdrivstoff og kjøpe pølse i brød.