– Få byer i Europa har like mye trafikkork om ettermiddagen som Oslo. Et skikkelig kollektivtilbud på fjorden vil avlaste veiene og gi mange pendlere en bedre og enklere hverdag. Hurtigbåt gjør bilister til kollektivbrukere, sier Rebekka Borsch.
Staten må inn i spleiselaget for hurtigbåt
– Men dette klarer ikke kommunene rundt Oslofjorden alene – derfor skal vi kjempe for at også Staten hjelper til med å få midler til fergenett på plass. For å få til et ordentlig løft for kollektivtrafikken på Oslofjorden trengs et spleiselag mellom fylkeskommuner, Staten og kommunene rundt Oslofjorden, mener Buskerud Venstres stortingskandidat.
Elisabeth Holter-Schøyen er klar til å ta kampen for fergene fra talerstolen i Ålesund, foran 400 deltakere og et samlet pressekorps.
– Røyken kommune tar imot mange nye innbyggere hvert eneste år, mens kollektivtilbudet ikke henger med. Det er et tankekors at man ikke tar seg råd til et godt utbygget ferge- og hurtigbåttilbud i Oslofjorden, som er fjorden i det tettest befolkede området i hele landet, sier hun.
– Samtidig opplever vi null interesse fra mange nasjonale politikere og kollektivselskap til å utvikle og utvide tilbudet, kritiserer Holter-Schøyen.
Hun peker på løsningen: Den eneste transportveien, fjorden, med ubegrenset kapasitet og ferdig utbygget infrastruktur ligger tilnærmet ubenyttet, mens fremkommeligheten på land blir stadig forverret.
-Ny teknologi gjør det mulig å kjøpe inn klimavennlige elferger og gassferger. Hvis vi får flyttet kollektivtransporten ut på fjorden, minker trafikkbelastningen på veiene og utslipp av CO2, sier Holter-Skøyen.
Les også: Får 1,4 millioner til elektrisk hurtigbåt i
Utslipp av klimagasser
Utslipp av klimagasser er også et tema Røyken- delegasjonen kommer til å markere seg på. Rebekka Borsch har fått ansvar for å presentere klima-kapitlet i det nye stortingsvalgprogrammet for hele landsmøtet.
– Dette gleder jeg meg til. Klima er vår tids viktigste sak. Venstre tar nye grep i programmet sitt, og det trengs. Norge må kutte klimagassutslipp slik som alle land rundt oss gjør.
– Mot 2030 må vi ha halvert klimautslippene våre. Det kan vi få til med flere biler, busser, lastebiler og skip som går på strøm, biodrivstoff eller hydrogen, sier hun.
– Venstre vil gjøre det lønnsomt for norske bedrifter å satse på grønne løsninger. I tillegg skal skatten på arbeid og verdiskaping ned, mens den øker på utslipp av klimagasser og bruk av naturressurser.
– Slik kan vi skape et enda bedre Norge med fortsatt høy velferd og trygge jobber samtidig som vi klarer omstillingen til et klimavennlig samfunn, sier stortingskandidat Rebekka Borsch.
Rent hav
Den tredje saken de to skal markere seg på, er rent hav.
– Det blå matfatet vårt drukner i plast, sier Elisabeth Holter-Schøyen. – Store søppelmengder truer med å utrydde fugler og pattedyr og forgifte sjømaten. Sjømat full av plast kan ødelegge Norges rykte som havnasjon. Men vi kan løse problemet, bare vi er villig til å ta opp kampen og hvis mange nok bidrar.
– Det er Venstre som de tre siste årene har sørget for at Stortinget bruker penger på å bekjempe forsøplingen av havet.
– Vi sørget for 35 millioner til opprydding av norske strender, forbud mot mikroplast i kosmetikk, et prosjekt der fiskere fisker etter søppel og nå etableres det en ordning for vrakpant for fritidsbåter slik at vi får slutt på at gamle båter bare senkes i fjordene, sier Borsch.
– Men Norge må ta større grep for å redde havet og blant annet lage en handlingsplan for opprydding av plast, forske på hvordan vi renser vann for små plastbiter og utvikle miljøvennlig bioplast som brytes ned av naturen, avslutter de to venstrepolitikerne.