Tiril Eid Barlands tale til Venstres landsmøte
Kjære landsmøte.
Vi er mange som er bekymret for arbeidsledigheten, klimaet, fattige barn, personvernet, ulven, sauen, lavterskeltilbud, forsøpling i havet, rusmisbrukere, myr og (de foreslåtte) endringene i plan og bygningsloven.
Jeg vet at Venstre har gode løsninger på dette. Og jeg vet at ingen sak er for stor eller for liten for et liberalt parti.
Men noe jeg skulle ønske vi bekymret oss mer for er offentlig pengebruk.
I utkastet til Stortingsvalgprogrammet står det at:
«Hvis vi fortsetter dagens pengebruk, vil statsbudsjettet få store underskudd, og oljefondet vil være tomt innen 2050»
Det er viktig at resten av politikken vår også gjenspeiler dette.
Fordi realiteten er, at det har tatt så lang tid å redusere handlingsregelen til 3 % at nå diskuterer økonomene om det er riktigere med 2 %. Det går altfor sakte og vi har en jobb å gjøre.
Men er bærekraftig pengebruk egentlig noe negativt?
Jeg er overbevist om at selv om vi bruker mindre penger, så trenger vi ikke å få det verre.
Vi kan bruke ny teknologi. Vi kan effektivisere. Og vi kan ha mer målrettede tiltak og velferdsordninger, altså bruke pengene smart for å sikre at ingen faller fra i samfunnet.
Men dette forutsetter at vi gjør noe nå, ikke om fem eller ti år.
Og det krever at vi evner å prioritere, og å nedprioritere. Men det er mer politikk i prioriteringer enn i å bare bevilge ekstra millioner og milliarder på toppen.
I dag legges perspektivmeldingen frem, den må ikke legges i en skuff.
Landsmøte, jeg vet at jeg deler et engasjement med alle dere her for de svakeste i samfunnet, og for fremtidige generasjoner – alle dem som ikke er født enda.
Og jeg vil at Venstre går foran for å reformere velferdsstaten, slik at vi nettopp fanger opp de svakeste i samfunnet. Reformere velferdsstaten til å være bærekraftig – slik at fremtidige generasjoner også har et sikkerhetsnett.
Venstre må sikre at vi ikke bruker for mye penger og at de brukes riktig. Fordi vi kan ikke forvente at noen andre kommer til å ta den kampen før det er for sent.