Venstre vil at elever skal ha frihet til å velge, både mellom studieretninger og fag, men også hvor man vil gå på videregående skole. Vi vil at Viken skal ha et opptakssystem for videregående skole der elevene har reell valgfrihet og som samtidig sikrer at elever ikke får for lang reisevei til skolen. Venstre mener det er grunnleggende viktig at elevenes drømmer og innsats for å nå sine mål må være viktigere for muligheter til valg av utdanning enn foreldres bosted og mulighet for valg av bosted. Det er elevenes liv og fremtid det gjelder, og valget bør ligge hos eleven, ikke begrenses av foreldrenes bosted.
Viken gir nye muligheter. Når de gamle fylkesgrensene mellom Buskerud, Akershus og Østfold nå er borte så må det gi flere muligheter og færre begrensninger også for elever i videregående skoler.
Elevene må ha reelle valgmuligheter, også på tvers av kommunegrenser og gamle fylkesgrenser slik at elever fra Indre Østfold kan søke på videregående skoler i Follo, at elever i Asker kan søke på Frogn videregående, at elever i Hole og Lier kan søke på videregående skoler i Asker og Bærum – og motsatt. Vi mener også at hele Romerike som ett inntaksområde har fungert godt, og må videreføres.
Nå kan i stedet det motsatte skje, at Viken ikke gir flere, men færre muligheter for ungdommer i videregående skole.
Da Viken fylkesting høsten 2019 vedtok forskrift for opptak til videregående skole i Viken for skoleåret 2020/2021 bygget den på en videreføring av av systemet Akershus fylke har hatt i årtier; at elevene kan søke til ulike videregående skoler innenfor et avgrenset geografisk område. Denne ordningen har vært en suksess og sikret både reelle valgmuligheter for elevene og at elever ikke har fått urimelig lang reisevei. Det er en ordning som Venstre har kjempet for, og som vi mener må fortsette. Fylkesrådet inviterte i desember til et bredt politisk forlik i fylkestinget om et nytt og varig opptakssystem for videregående skoler i Viken som kan stå seg over lang tid – på tvers av skiftende politiske flertall i fylkestinget – slik at vi unngår at opptakssystemet endres hvert fjerde år. Det har de ikke gjort. De har tvert imot fremmet et forslag for fylkestinget som de vet har knappest mulig flertall; Å innføre nærskoleprinsippet i Videregående skole i Viken.
Nå vil fylkesrådet at alle skal gå på den geografisk nærmeste skolen. “Rett til å gå på nærskolen”, høres fint ut, men mulighetene for å søke seg til andre skoler blir svært begrenset. Ønsker du å søke deg til en annen skole enn den nærmest må du heretter ha en svært god grunn, -f.eks alvorlige sosiale problemer, og være utsatt for mobbing, eller utøvelse av idrett eller kultur på svært høyt nivå,- og det må være dokumentert. Et ønske om å skifte miljø, eller å ønske seg til et spesielt fagmiljø – som kan ha mange ulike årsaker, små eller store – holder ikke lenger.
Slik fylkesrådet legger opp til å praktisere “nærskoleprinsippet” så oppnår de også det motsatte av det de sier at de vil: Store skoler med større kapasitet enn det lokale elevgrunnlaget og mindre skoler i distriktene der det er færre plasser enn det lokale elevgrunnlaget vil fortsatt i praksis ha karakterbasert opptak. Resultatet kan bli den dårlige kombinasjonen færre valgmuligheter, i tillegg til lengre reisevei for dem som har lengst reisevei fra før, og hvilken utdanning du har mulighet til å ta vil i praksis bli mer avhengig av hvor du bor. Rettere sagt; Hvor foreldrene dine bor. Hvor foreldrene dine har råd til å bo.
De rødgrønnes løsninger er dårlig nytt for elevene i Viken.
Solveig Schytz, Stortingsrepresentant for Venstre
Ole Andreas Lilloe-Olsen, gruppeleder for Venstre i Viken fylkesting
Marcus Andre Holst-Pedersen, vara utdanningskomiteen i Viken fylkesting
Innlegget stod på trykk i Budstikka 5. september 2020