Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester fra 2021 viser til flere alarmerende forhold. Tilgangen til helsetjenester i kommunene er ulik, mange med psykiske plager får ikke nødvendig helsehjelp når de trenger det, befolkningen får mer psykisk helsehjelp i noen helseregioner enn andre, ungdommer med samtidige rus- og psykisk helseutfordringer, får ikke god nok behandling, brukermedvirkning og pårørendeinvolvering sikres ikke tilstrekkelig i kommunene og poliklinikkene innen psykisk helsevern.
I 2019 gav regjeringen ut en rapport som ser på̊ nå̊-situasjonen i helse-Norge og som samtidig peker på̊ utfordringer som kommer de neste tjue årene. I rapporten blir økningen i antall unge med spiseforstyrrelser kalt «formidabel». Den peker videre på̊ at det er grunn til å tro at økningen vil fortsette frem mot 2040. Ved flere av landets sykehus og distriktspsykiatriske poliklinikker ser vi at behovet er større enn ressursene. Det er spesielt en kraftig økning i spiseforstyrrelser blant unge. Stor pågang gir høyt press på̊ akuttplasser, og personer med spiseforstyrrelser blir liggende for lenge på̊ akuttplasser før de kommer i gang med adekvat behandling
Det er fortsatt store kjønnsforskjeller i psykisk helsehjelp. Kvinner med ADHD eller autismespekter-forstyrrelser blir henvist senere til utredning, blir feildiagnostisert, og får diagnose langt senere enn gutter/menn. Å ikke bli sett og forstått gir vanskeligheter i skolehverdag og jobb. Diagnostiske verktøy må̊ videreutvikles og tilpasses slik at disse også̊ fanger opp kjønnstypiske symptomer hos alle kjønn.
Riksrevisjonen peker også̊ i sin rapport på̊ at arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskapsbasert behandling av psykiske helseplager, er for dårlig. Dette er alvorlig for både samfunnet og det enkelte mennesket. Det betyr at folk med psykiske helseplager ikke får den behandlingen som anbefales ut fra dagens kunnskapsgrunnlag.
Venstre krever at «den gylne regel» skal etterleves i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger, slik at psykisk helse prioriteres foran somatikk. Vi ønsker i tillegg et større psyko-somatisk fokus på̊ mennesker, med tidlig innsats som en gylden rettesnor. En løsning kan være å i større grad innlemme et psykologisk tilbud i somatiske tjenester, etter modell av Diakonhjemmet sykehus
Alle har en psykisk helse. Mange av oss trenger psykiske helsetjenester i løpet av livet. Premisset for å leve et godt og fritt liv er at du får kunnskapsbasert og god behandling. Når du trenger det