INNHOLD:

1. ENDRINGSFORSLAG

2. DRIFTSBUDSJETT

2.1. Bosteds-uavhengige arbeidsplasser

2.2. Utrede avvikling av Sortland boligstiftelse

2.3. Bo og bli lyst – Forskjønning av Sortland Sentrum

3. INVESTERINGSBUDSJETT

3.1. Flerbrukshall

3.2. Finansiering flerbrukshall

3.2.1. Kommersielle partnere

3.2.2. Salg av Nortura eiendommen

3.2.3. Salg av den gamle brannstasjon

3.2.4. Salg av PPD bygget

3.2.5. Tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

3.2.6. Enova tilskudd

3.2.7. Låneopptak

1.Endringsforslag:

• Kommunedirektøren utarbeider en oversikt over mulige distanseuavhengige arbeidsoppgaver og stillinger som kan utlyses uavhengig av bosted, og rapporterer tilbake til kommunestyret.
• Avvikling av Sortland Boligstiftelse utredes.
• Deler av Nortura eiendommen selges, og den gamle brannstasjonen og PPD eiendommen selges. Salgssummene avsettes på et fond som øremerkes investering i flerbrukshallen.
• Arbeidet med å søke etter en eller flere kommersielle partnere til flerbrukshallen forseres.
• Kommunedirektøren utarbeider en skisse som bl.a. skal inneholde en kostnadskalkyle og en finansieringsplan for flerbrukshallen.
• Kommunedirektøren starter et arbeid med vurdering og klarering av nye oppdrettslokaliteter.
• Modulbygg Sortland barneskole kr.17 MNOK/ finansiert med låneopptak, jfr. Kommedirektørens anbefaling i F – sak 52/23.
• Omprioriterte tiltak med utgangspunkt i kommunaldirektørens forslag til budsjett:

År	2024	2025	2026	2027
Varaordførers godtgjørelse settes til 10% av ordførers godtgjørelse (Reduksjon)	400 000	400 000	400 000	400 000
Forskjønning av Sortland sentrum (Økning)	300 000	300 000	300 000	300 000
Åpen hall (Økning)	100 000	100 000	100 000	100 000

2. DRIFTSBUDSJETT

2.1.Bosteds-uavhengige arbeidsplasser

Det er ofte utfordrende å rekruttere fagfolk til kommunale stillinger. En følgevirkning er at kommunen sliter med lang saksbehandlingstid på teknisk avdeling. For å bedre situasjonen kan en løsning være bosteds-uavhengige arbeidsplasser.

En del arbeidsoppgaver kan utføres uten at de som utfører oppgavene nødvendigvis bor på Sortland.

Pandemien har vist oss at det er mulig å jobbe på helt andre måter enn tidligere. Vi må utnytte mulighetene teknologien gir oss til større fleksibilitet, og vi må tilrettelegge for å kunne ansette medarbeidere uavhengig av hvor de har bostedsadresse, for eksempel Oslo.

Tjenesteområdet Teknisk og Samfunnsutvikling melder fra om at knapphet på ressurser er en stor utfordring– bemanningsmessig så vel som økonomisk. De opplever stadig at det kan være vanskelig å rekruttere personell, og enkelte stillinger kan bli stående ledig over lengre tid. Dette fører bl.a. til sen saksbehandling av byggesøknader for både private næringsdrivende.

Fortsetter vi som nå vil det være krevende å levere noen av de tjenestene teknisk etat har ansvaret for.

Etaten melder fra om et økende behov for digital kompetanse og økte krav fra myndigheter gjennom ulike lover og forskrifter.

Opplevd handlingsrom mellom forvaltningsregler og forventninger samt et mylder av gamle planer, er alle områder hvor de opplever at de ikke får ønsket fremdrift.

Flere og bedre digitale og teknologiske verktøy gjør at mulighetene er store både for effektivisering og økt kvalitet, men den digitale kompetansen som etterlyses må på plass.

Sortland kommune bør gå i front, være innovative og utvikle tjenestemodeller for fremtiden. Hensikten er å frambringe innovative løsninger som tar Sortland framover.

Byggesaksbehandling kan i stor utstrekning utføres uavhengig av bosted. Ved siden av større grad av interkommunalt samarbeid innenfor feltet byggesaksbehandling, kan kommunen også rekruttere til slike stillinger uten at ansatte behøver å flytte til kommunen.

I tillegg kan typiske Controller funksjoner i stor utstrekning også utføres uavhengig av bosted. Hovedoppgaven til en Controller er å styre kommuneøkonomien i tillegg til økonomisk planlegging, utarbeidelse av regnskap, budsjettering, intern kontroll, videreutvikling av økonomi og styringssystemer m.m. Kommunen kan rekruttere også til denne typen stillinger uten at ansatte behøver å flytte til kommunen.

2.2.Utrede avvikling av Sortland boligstiftelse

Det kom inn en bestemmelse i loven i fjor som gjør det mulig å oppheve boligstiftelser som er opprettet av kommuner. Vedtaket om å oppheve en boligstiftelse må treffes innen 31. desember 2028 dersom det anses som formålstjenlig.

Formålet med opprettelsen av boligstiftelsen var først og fremst å skaffe boliger til utsatte grupper som er vanskeligstilte på boligmarkedet.

Utviklingen i regelverket knyttet til statsstøtte, tildeling av investeringstilskudd fra Husbanken og forsterkning av kommunens boligsosiale arbeid, har gjort det mer krevende å drive det boligsosiale arbeidet gjennom en stiftelse.

Med stiftelsesloven av 2001 ble selvstendighetskravet lovfestet, og kravet til reell avstand og et klart skille mellom kommunen og stiftelsen ble mer tydelig.

Bruk av stiftelsesformen reduserer også det boligsosiale handlingsrommet til kommunen.

Offentlig finansierte velferdsordninger skal være med på å dekke utgifter til å leie egnet bolig for de som ikke har tilstrekkelige inntekter til å dekke alle utgiftene selv. Dette taler for at kommunen direkte skal kunne påvirke hvordan det boligsosiale arbeidet organiseres.

Det er uheldig at kommunen har ansvar for å oppfylle de formålene som stiftelsen ivaretar, samtidig som kommunen ikke har noen formell mulighet til å påvirke hvordan stiftelsen løser oppgaven.

Staten anbefalte i 1987 kommunene å opprette boligstiftelser, og det ble innført økonomiske insentiver for å få kommunene til å velge denne organisasjonsformen. Imidlertid er de økonomiske insentivene som lå til grunn for opprettelsen bortfalt.

2.3. Bo og bli lyst – Forskjønning av Sortland Sentrum

I 2019 ble det gjennomført en spørreundersøkelse der kun 23% svarte at de likte å oppholde seg i sentrum.

Noe av forklaringen kan være manglende tilrettelegging for opphold i byen, og at sentrum ikke innbyr til opphold.

3. INVESTERINGSBUDSJETT

3.1. Flerbrukshall

Idretten er et særdeles viktig verktøy for å forebygge utenforskap samt psykisk- og fysisk uhelse. Idretten er viktig arena for utvikling, mestring, fellesskap og anerkjennelse, og utgjør en stor forskjell for veldig mange barn og unge. I tillegg er den en viktig arena for å etablere relasjoner på tvers av sosial bakgrunn.

Den organiserte barne- og ungdomsidrettens behov er flere ganger større enn dagens reelle kapasitet. Dette gjør at innendørs parkettidrett m.m. i dag ikke har kapasitet til å øke sine medlemstall.

Sortlandshallen har de siste årene ikke hatt kapasitet til noe annen bruk enn den organiserte idrettens bruk. Det betyr at det ikke er tilbud om bedriftsidrett, egenorganiserte grupper, etc. Det er stor mangel på aktivitetsarenaer og gode lavterskel møteplasser i Sortlandssamfunnet.

Næringslivets største utfordring i regionen er å få tak i nok og kompetent arbeidskraft. Kommunen har også utfordringer med å få besatt viktige stillinger for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud.

I et folkehelseperspektiv er også flerbrukshallen og dens funksjonalitet viktig for å kunne treffe store deler av befolkningen og bidra til å redusere sosiale ulikheter og funksjonelt å bruke også for bevegelseshemmede og eldre.

Folkehelseprofilen og Ungdata viser at Sortland ligger godt under landsgjennomsnittet på mange viktige indikatorer som påvirker bolyst.

En ny flerbrukshall vil bidra til å skape større bo- og bli-lyst. En flerbrukshall vil kunne løse mange av de behovene og ønskene en bredde av befolkningen har og bidra til at det blir mer attraktivt å være innbygger på Sortland.

Kommunen setter inn tiltak på mange plan med tanke på å motvirke utenforskap, dårlig psykisk helse, øke bolysten osv. Et bedre halltilbud vil både forebygge uhelse blant barn -og unge og innbyggere ellers.

Det samfunnsmessige tapet ved at en 19-åring står utenfor arbeidslivet frem til fylte 62 år utgjør formidable 15,9 millioner kroner. Dette viser en beregning Vista Analyse As har foretatt. Et ungt liv i utenforskap vil ikke bare gi et stort tap for den enkelte, men også for samfunnet.

Investeringer i idrettsanlegg gir tredobbelt samfunnsøkonomisk gevinst. Det viser en annen beregning analyseselskapet har foretatt. Dette inkluderer både en arbeidsgevinst ved at folk står lengre i arbeid, og en helsegevinst.

Framtidsrettede løsninger

Det foreligger allerede enighet om at energibesparende løsninger skal på plass og at det skal tas bærekrafts hensyn. Anlegget skal ha BREEAM-sertifisering. Et BREEAM-sertifikat er en sikkerhet for at man investerer i et bygg som er godt rustet til å møte fremtidens krav og forventninger.

3.2. Finansiering flerbrukshall

3.2.1. Kommersielle partnere

Det søkes allerede nå etter en eller flere kommersielle partnere som kan tenke seg å samarbeide om et kommersielt konsept som skal inneholde eksempelvis klatring/buldring, paddel, squash, spinning og treningssenter.

3.2.2. Salg av Nortura eiendommen

Norturaeiendommen og den gamle brannstasjonen blir sett på som en barriere for utvikling slik de står i dag. Begge byggene er i dårlig forfatning, men står på svært sentrale tomter i Sortland sentrum.

Nortura eiendommen grenser til sjø, og et salg kan utløse verdifulle rettigheter ut i sjø.

3.2.3. Salg av den gamle brannstasjon

Brannstasjonen er i generelt dårlig forfatning og det eneste fornuftige er å rive bygget for å gjøre plass til noe nytt.

Både brannstasjonstomta og Nortura tomta er strategisk viktige tomter. Kommunen må ha kontroll med hva som skal skje med disse to tomtene. Det er derfor viktig å samordne private og offentlige oppgaver ved at reguleringsplanen for området oppjusteres før det selges.

3.2.4. Salg av PPD bygget

PP-tjenesten har i dag kontorer i 3. etasje i Kystnæringssenteret i sentrum, og bygget som i sin tid huset PPD er ikke solgt.

3.2.5. Tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (tippemidler)

Anleggsdekningen i Sortland er dårlig. Sortland er rangert som nr. 323 blant alle Norges 356 kommuner. Når tilskuddsmidler skal fordeles skal også anleggsdekningen vektes. Den dårlige rangeringen kan derfor paradoksalt nok være til kommunens fordel.

3.2.6. Enova tilskudd

Energi og energieffektivisering kan medføre støtte fra Enova. BREEAM-sertifiseringen er viktig for ei best mulig uttelling.

3.2.7. Låneopptak

Klarering av flere oppdrettslokaliteter vil kunne øke inntektene fra Havbruksfondet, inntekter som kan brukes til å forrente et lån for å få finansiert flerbrukshallen. Øker inntektene fra fondet med kr.4– 5 millioner kan dette forrente et lån til flerbrukshallen på kr.80 mill. eller mer.

Det er strengt regulert hvilke områder det kan drives lakseoppdrett på, og lokaliteter er en betydelig knapphetsfaktor.

I kommunen er flere mulige lokaliteter eksponert mot storhavet med stor og kontinuerlig vannutskifting. Sortland er også inne i grønn trafikklyssone, der videre vekst i havbruksnæringen forutsetningsvis skal komme.

Av kystsoneplanen framkommer det at samlet belasting for akvakultur vurderes som lite negativt med hensyn til avstand mellom anlegg. Videre er utvidelse av eksisterende formål og utlegging av nye lokaliteter vurdert som positivt for havbruksnæringen.