Den navnløse høststormen i november 2021 preger fortsatt Sør-Aurdal kommune. De har holdt på med vindfallhogst av 300.000 kubikkmeter skog og opprydding helt til nå. Hogst til en verdi av 500 milliloner kroner (bare i Sør-Aurdal) gikk tapt. Anslagsvis gikk 7 millioner trær over ende på Østlandet på noen timer.
Tørkesommeren 2018 kostet oss 2 milliarder kroner i erstatning av avling og hjelpetiltak. I tillegg kommer alle skogbrannene samme år. Oppryddingen i Skjåk alene kom på 100 millioner kroner. Med flomskadde veier, eiendommer, avlinger, skogbranner, ødelagte vann og avløpsnett, telenett, el-nett, nødnett og øvrige infrastruktur, så er vi fint oppe i 5 milliarder kroner i løpet av fem år. Bare i Oppland.
Over de siste fem årene er Innlandet på topp fem over skadestatistikken til Norsk Naturskadepool med over 3600 meldte skader, hvor 2331 er i gamle Oppland. Bare Nordland, Vestland og Rogaland er over oss i antall meldte skader.
Det er bra at ordførere og fylkesordfører retter krav til staten om å bidra. Det er helt nødvendig. Men vi på Innlandet og særlig i gamle Oppland må også samle oss. Vi kan ikke lengre sitte og se på disse ekstreme hendelsene uten å forberede oss bedre. For dette er bare starten.
Uvær og ekstremvær kjenner ikke kommunegrenser. Vi må samle oss om regionale ROS-analyser. Vi må samle oss om ny teknologi som kan hjelpe oss å varsle og modellere fare. Vi må samle oss om økt kompetanse og økt kapasitet innen planlegging og forebygging. Vi må bli bedre på vann og vind.
Vi må samle oss om nett- og kraftselskapenes kapasitet og beredskap. I Vestoppland må vi rett og slett diskutere om Eidsiva og Elvia er noe for oss. Alle montører, plan og beredskap er nå flyttet fra Gjøvik og samlet på Hamar.
Vi aner ikke hva oppryddingen etter «Hans» vil komme på. Men med jernbanebro, europaveier og riksveier i tillegg til fylkesveier, kommunale veier, evakuering, oppussing og gjenoppbygging av private eiendommer, tapte avlinger, flere demninger som brast, vann- og avløpsnett som er smadret og annen ødelagt infrastruktur så snakker vi om flere milliarder kroner. Bare i Innlandet.
I statsbudsjettet for 2016 ble de daværende flertallspartiene Høyre, Frp, Venstre og Krf enige om å opprette Klimasats, en støtteordning for kommuner og fylker for å kutte utslipp. Ordningen er blitt en suksess og mer enn 1800 tiltak har så langt fått støtte. I sitt forslag til statsbudsjett for 2023 foreslo den sittende Aps/Sp-regjeringen å avvikle denne ordningen. Det er ikke til å forstå. I stedet bør man styrke ordningen med en klimatilpasnings-ordning. Når vi ser summer på flere milliarder kr i årlig erstatning og opprydding, blir millionbeløp i støtte til lokal forebygging og beredskap en svært god investering. Og forsikring.
Ketil Kjenseth
1.Kandidat Innlandet Fylke