En landbrukspolitikk som fremmer beredskap og bærekraftig produksjon

Foto: Morten Skåningsrud

Norsk landbruks- og distriktspolitikk har de siste årene fått en ny aktualitet.

For det første har miljø- og klimautfordringene vi står overfor skapt behov for å forebygge og tilpasse
oss et våtere, villere og varmere vær. For det andre har den urolige utenrikspolitiske situasjonen
aktualisert landbrukspolitikken i et sikkerhetsperspektiv. Det handler om sikkerhet gjennom en
distriktspolitikk som ivaretar bosetting og nærvær i hele landet, hvor landbruket en viktig for å sikre
aktivitet. Og det handler, ikke minst, om beredskap og matsikkerhet. For det tredje har dyrtida med
økte renter og galopperende priser på matvarer gitt en ny bevissthet om mat som et grunnleggende
behov.

Norges selvforsyningsgrad bør være så høy som mulig. Innlandet Venstre vil heve
selvforsyningsgraden av norske jordbruksmatvarer korrigert for import av forvarer til minimum 50
prosent.

Det er nødvendig at landbruket moderniseres og effektiviseres for å sørge for fremtidig bærekraftig
produksjon. Vi ønsker å stimulere til mer miljøvennlig produksjon av kortreist og bærekraftig mat, og
et større fokus på forvaltning av matjorda som en knapp ressurs.

Med de naturgitte forholdene vi har i Norge er vi avhengige av insentiver og subsidier for å kunne
utnytte våre landbruksressurser. Det er viktigere enn noen gang at disse ordningene er treffsikre, og
bidrar til sikkerhet, beredskap og bærekraft. Dette må i praksis bety at det skal være lønnsomt å
drive mest mulig bærekraftig landbruk i størst mulig del av landet, i alle former og størrelser.
I mange år har antallet bønder og gårdsbruk vært kraftig nedadgående, samtidig som antallet dyrket
mark har økt. Dette betyr at det har foregått en betydelig strukturendring innenfor landbruket, der
utviklingen har vær stadig større bruk. Gitt Norges geografiske forutsetninger, og målet om spredt
aktivitet og bosetting, er dette en uønsket utvikling. I en del tilfeller går også stordrift på bekostning
av miljø og bærekraft.

Landbruket må også i større grad stimuleres til et grønt skifte. Dette må skje både gjennom
subsidiering, påvirkning av forbruk og gjennom å stimulere til en teknologisk utvikling som sikrer en
mer miljøvennlig og effektiv produksjon med større fokus på produksjon av planter.
En effektivisering av landbruket må likevel ikke gå på bekostning av dyrevelferden. Tvert imot, må
den styrkes. Innlandet Venstre mener dyrevelferden i landbruket må reguleres strengere.

Innlandet Venstre vil:

  • Heve selvforsyningsgraden av norske jordbruksmatvarer korrigert for import av forvarer til minimum 50 prosent.
  • Stimulere til en variert bruksstruktur for å sikre en basiskunnskap om landbruk i befolkningen som blir særlig viktig i krisetider.
  • Redusere geografisk og væravhengig risiko i matforsyningen ved å sikre ulike typer matproduksjon i alle deler av landet.
  • Sikre et mangfold av produksjonstyper og fagmiljøer.
  • Ta i bruk mer teknologi der hvor det reduserer risiko og øker bærekraften.
  • Satse på ny teknologi som sensorer, roboter og elektrisk mobilitet for å redusere bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel og for å redusere blant annet jordpakking.
  • Stimulere til mer produksjon av småskala fornybar energi som for eksempel gårdsvindmøller, solceller og solfangere på takflater, biogass fra møkkakjelleren for å redusere fossil energibruk og styrke lokalt inntektsgrunnlag.
  • Legge om tilskuddsordninger i retning av økt bærekraft, lavere klimafotavtrykk og mer mangfold.
  • Utrede muligheten for forproduksjon til dyrefor fra Innlandet sine egne ressurser, hvor også ferksvannsfjorder bør tas i bruk (alger og annen forproduksjon).
  • Stille økte krav til offentlige kjøp om kortreist mat og flere kriterier enn pris, for å sikre et mangfold av produsenter og grossister.
  • Utrede nye forsikringsordninger for landbruket som tar høyde for uforutsette værhendelser og variasjoner i vekstsesonger.
  • Finansiere landbrukets klima-avtale i tråd med næringens eget ønske.
  • Etablere et Nasjonalt senter for Fjellandbruk i Innlandet
  • Geografisk differensiere landbrukstillskudd og insentiver ytterligere for å prioritere kjøtt- og melkeproduksjon i fjell- og fjordområder, der produksjon av planter ikke er mulig.
  • Stimulere til at landbruksavfall skal benyttes til produksjon av kompost og biodrivstoff.