Det er dyrt å være fattig. Vi må bryte ut av den onde sirkelen hvor vi er tvunget til å velge løsninger som er drevet av en anstrengt økonomi, og som ikke tjener oss på lang sikt.
Behov for omfattende strukturtiltak
Også økonomien i Vesterålskommunene er under betydelig press, og alle kommunene hadde i fjor store underskudd.
| Kommune | Resultat |
| Øksnes kommune | -13,7 millioner kroner |
| Bø kommune | -29,6 millioner kroner |
| Andøy kommune | -77,5 millioner kroner |
| Hadsel kommune | -18,6 millioner kroner |
| Sortland kommune | -59,6 millioner kroner |
Uten utbetalingen fra havbruksfondet i fjor, ville Sortland hatt et underskudd på over 90 millioner kroner. Flertallspartiene står fast ved at inntektene fra havbruksfondet ikke skal brukes til drift. Dette innebærer at kommunen står overfor en betydelig økonomisk utfordring. Å bruke ostehøvelprinsippet og kutte litt overalt uten å gjøre store endringer, er ikke tilstrekkelig. Som kommunaldirektøren påpeker, må det iverksettes strukturelle tiltak som gir betydelig økonomisk effekt.
Skolestruktur
Prognosen for antall barn i Sortland viser en forventet nedgang de kommende årene. Dette vil påvirke skolesystemet på flere måter. For å sikre en effektiv og moderne skolestruktur som møter fremtidens behov, er det nødvendig å gjennomføre en omfattende evaluering og mulig omstrukturering av skolene i Sortland.
Først må det gjennomføres en grundig kartlegging av dagens skolestruktur, inkludert elevtall, læringsmiljø, bygningsmasse og ressursbruk. Videre må fremtidige behov kartlegges basert på både demografiske endringer og pedagogiske trender. Ulike modeller for skolestruktur, inkludert sammenslåing av skoler, opprettelse av nye skoler og mulig modernisering av eksisterende bygg, må vurderes.
Ved å optimalisere skolestrukturen kan vi skape bedre læringsmiljø for elevene og arbeidsmiljø for lærerne, samtidig som kommunens ressurser brukes på en best mulig måte.
Omfattende interkommunalt samarbeid
Utviklingen i Kommune-Norge viser et økende behov for strukturendringer. Forskning peker på forhold som aldrende befolkning, lavere fødselsrater, utfordringer med å opprettholde tjenestetilbudet, og vansker med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Dette er også tilfellet i Vesterålen.
Det finnes mange eksempler på økonomisk innsparing gjennom interkommunalt samarbeid. Helgeland Havn IKS, eid av kommunene Alstahaug, Dønna, Leirfjord og Vefsn, illustrerer godt hvordan kommunesamarbeid kan resultere i økt lønnsomhet og bedre tjenester.
Arendal og Grimstad har samarbeidet om lønn, regnskap, arkiv og dokumentsenter siden 2015, noe som har ført til en innsparing på 21% i heltidsstillinger for å ivareta oppgavene. På landsbasis antas innsparingspotensialet gjennom interkommunalt samarbeid å være på 5-6 milliarder kroner.
Utfordringer knyttet til kommunesamarbeid
Det er betydelig fragmentering i samarbeidet mellom kommunene, med mange ulike løsninger for oppgaver som naturlig hører sammen. Dette gjelder spesielt administrative støttefunksjoner, helsetjenester og planleggingsfunksjoner. Det er behov for utvikling og etablering av robuste samarbeidsmodeller som kan tilpasse seg fremtidige utfordringer, demografiske endringer og miljømessig bærekraft.
For å oppnå mer effektiv ressursbruk og økonomiske besparelser, er interkommunalt samarbeid helt avgjørende. Et eksempel fra Agder kommunale støttetjenester viser at betydelige besparelser og kvalitetsforbedringer kan oppnås gjennom godt organisert samarbeid.