Ta det litt med ro, Abid!

Dette var overskriften i et innlegg som Lisbeth Bøhler skrev i ØB, 22. oktober.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Kjære Abid Q Raja.

Gratulerer med at du er innstilt på andreplass på Akershus Venstres liste til stortingsvalget neste år. Som vi vet, er det fullt mulig for Venstre å få inn to fra Akershus. Det er nominasjonsmøtet den 18. november som avgjør saken, så siste ord er ikke sagt om hvem som eventuelt skal følge Borghild Tenden inn på tinget.

Jeg er veldig glad for at du valgte Venstre, Abid, og jeg er overbevist om at du vil kunne gjøre en god jobb for partiet og samfunnet. Og jeg beundrer deg for din høye aktivitet i riksmediene. Du fører en "amerikansk valgkamp" for ditt kandidatur, og det synes jeg — helt ærlig — er positivt.
Jeg synes også du representerer den du er og miljøet du har bakgrunn i, på en flott måte, og du framstår som en god sosialliberaler, også når du utfordrer dette miljøet. Likevel vil jeg si: Stopp en hal!

Da skal det straks innrømmes at jeg selv er en konkurrent til en av de øverste plassene på lista. Jeg sto på tredjeplass sist og har møtt som vararepresentant på Stortinget. Selv om nominasjonskomiteen ikke støtter meg denne gangen, tror jeg mulighetene er tilstede fortsatt. Men det er ikke det viktigste. Jeg synes også Inge Solli eller Lars Peder Nordbakken bør komme foran deg på denne plassen.

Venstre-politiker?
Gjennom mange motgangsår var Venstre glade for små pressoppslag, for hvert nye medlem, for hver kjendis som meldte seg inn og ga oss etterlengtet synlighet. I dag er situasjonen heldigvis en annen, og da kommer jeg til ting jeg synes er problematisk: Du titulerer deg, og tituleres som Venstre-politiker. Det er du strengt tatt ikke. Du ble valgt som representant i Bærum kommunestyre og Akershus fylkesting i fjor høst, men frasa deg begge vervene siden du straks etter valget flyttet tilbake til Oslo. Du har heller ingen verv i partiet og representerer derfor de facto ingen andre enn deg selv. Du er Venstre-medlem, men ikke Venstre-politiker. Det er ikke uproblematisk at du med den største selvfølge framstår som talsmann for mitt og andres parti, uten at du står til ansvar i noe forum.

Og da vil både jeg og andre spørre: Hva med partidemokratiet? Har du respekt for det, og for det politiske håndverket — også de mer traurige sidene av det — i stort og smått, i spennende og kjedelige saker?

Kanskje er svaret er ja, men jeg vet ikke. Både jeg og andre som eventuelt skal velge deg som stortingskandidat for Akershus Venstre, bør vite. Det er nok en del venstrefolk, dessverre også nominasjonsnemnda, som for lett lar seg blende av folk med "medietekke". Det har kanskje litt med partiets vanskelige år å gjøre. Men det har dessverre vist seg både hos oss og i andre partier at folk som er kjent før de kommer inn i politikken, ofte mislykkes. Det er noen grunner til det. En av dem er at man starter på toppen, så å si. Uten den kunnskapen, tålmodigheten og politiske realismen det gir å ha vært med i et kommunestyre, et skolestyre, et fylkesting. Uten å ha bidratt i et partistyre, i prosessene, kampene, entusiasmen og motstanden som skaper tillit og et lag.
Ikke privat politikk.

Som "Venstre-politiker" i offentligheten har du så langt gjort det greit. Men hva om du sier ting partiet må markere at det er uenig i? Jeg synes du er på grensen i din kamp mot kontantstøtten og ditt hårreisende forslag i Vårt Land om statens innkjøpspolitikk. Begge deler i klar strid med Venstres program. Småsaker, javel, men du har altså ingen rett som "Venstre-politiker" til å markedsføre din private politikk. Som venstremedlem kan du selvsagt ha egne synspunkter, men du tar en rolle på vegne av flere som ingen har gitt deg.

Når du sier du vil bli Venstres innvandrings- og integreringstalsmann, er jeg helt uenig. Vi har Trine Skei Grande som utmerket fyller den rollen. Venstre bør prinsipielt ikke ha sakstalsmenn som er for sterkt assosiert med særinteresser på området. Men delta for all del i debatten videre, både utad og innad.

Hvorfor Akershus?
Mediene skriver for tiden om min mangeårige kommunestyrekollega Rannveig Andresen, som nå vil på Stortinget for Akershus SV – i konkurranse med rikspolitikeren Solhjell. Det hender et fylkeslag også må ta rikspolitiske hensyn, men det får bli SVs sak. Akershus Venstre sa nei til å la samferdselsminister Toril Skogsholm fra Oslo gå foran den lokale kandidaten, Borghild Tenden, forrige gang, og jeg synes det har vist seg å være et godt valg.

Akershus Venstre har ingen slike hensyn denne gangen, ingen lederkabal. Du bor i Oslo, Abid, og da er Oslo Venstres liste det naturlige valget. Det er ingen grunn til at Akerhus Venstre skal velge kandidater som ikke representerer velgerne i Akershus. Politiske kjendiser er det viktig at et parti har, men det sunneste er at man blir kjent for det arbeidet man gjør politisk, for eksempel i en stortingskomité. Det er lettere enn å gå motsatt vei — fra tv-skjermen til komitéarbeidet. I fronten er det primært den valgte ledelsen som skal stå.

Uavhengig av egne ambisjoner på lista, vil jeg gi deg et råd, Abid: Hvis du virkelig ønsker å bli venstrepolitiker for Akershus; — flytt tilbake til Bærum, ta opp vervene du er valgt til i Bærum kommunestyre og Akershus fylkesting. La deg velge inn i fylkesstyret og ta din tørn som organisasjonsmenneske og lokalpolitiker. Så kan vi snakkes om fire år. Politikk handler om å bygge tillit og levere resultater, ikke bare om å være i TV-ruta.

Vennlig hilsen
Lisbeth Bøhler
2. vararepresentant til Stortinget for Akershus Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**